Da har vi blitt alene igjen, etter å hatt besøk av svigerfar og Stigs søsken de siste 12 dagene. Vi har kost oss med besøk, og hatt mange fine dager sammen. De har bodd hos oss denne gangen, og fått oppleve både strømbrudd i både en dag og to, og å vært uten vann i huset i dagesvis. Vannet har vært borte siden mandag, og vannselskapet har sagt de ikke regner med å få fikset det før om en ukes tid fordi en flom har ødelagt vannledningen til et hovedreservoar. Heldigvis har vi brønnen ute i hagen, og den er virkelig en livredder for ikke bare oss, men flere hundre mennesker i landsbyen vår. Kontinuerlig fra før soloppgang til langt på kveld er det en lang, lang kø med mennesker som sitter timesvis og venter på å fylle opp vannkannene sine, som de deretter bærer på hodene sine hjem.
Som jeg har skrevet tidligere så har vi oppgradert systemet her vi bor, slik at vi har byttet ut en tank på 600 l med 6000 l, laget utendørsdusj og ordnet en vannkran på utsiden av porten vår slik at folk ikke trenger å komme inn i hagen for å hente vann. Nå når vannet er borte må vi fylle opp den vanntanken både 3 og 4 ganger om dagen, så det sier litt om hvor mye vann vi gir ut! Folk blir overrasket når de hører at det er gratis, for vanligvis må de betale for å hente vann hos de som har en brønn.
Det er fint å kunne være en reddende hånd for nabolaget:)
This post is also available in Norsk bokmål
