Som jeg har sagt før, så elsker jeg å stelle istand bursdager. Ikke det at jeg elsker å ha så mye ekstra å gjøre, men jeg elsker å få folk til å føle seg verdsatt, elsket og betydningsfull. Og en av
måtene å gjøre det på er å gjøre litt ekstra ut av fødselsdagen deres.
Det var flere av våre nærmeste som hadde bursdag forrige uke, og derfor markerte vi det med å ha en felles feiring på ungdomsmøtet på lørdag. Jeg lagde tre lags vaniljekake, og vi feiret Nelly som ble 14 år, Paris som ble 18 år, Leo som ble 5 år og Samuel som ble ett år! Det var utrolig koselig. Jeg har lyst til å én gang i måneden kunne feire alle de som har hatt bursdag den måneden, siden jeg vet at de færreste får noen feiring hjemme. Mange foreldre håper at ungene glemmer hvilken dag de har bursdag, så de slipper spørsmål om feiring! Det er trist å tenke på…Vi fikk ihvertfall hjulpet Nelly med å feire sin bursdag, og kjøpte inn godteri og snacks slik at hun kunne ha en feiring lørdagskveld. Vi sitt til langt utover kvelden og lo, sang og snakket, og Nelly koste seg med sin aller første bursdagsfeiring.
På søndag var det Leo sin tur, og det var ihvertfall ingen fare for at han hadde glemt dagen sin! Han hadde invitert 17 av sine nærmeste venner som han ønsket å ha der, men det var flere som prøvde å “snike seg inn”, og bli med likevel. Jeg syns det blir veldig upersonlig med en svær, åpen fest som er vanlig i kulturen her, men jeg tror vi må begynne med det i vår familie også. Heller ha en liten, privat feiring med kun familie, og så en stor, åpen fest for alle barna. Smerten av å måtte sende hjem noen er for vond!
Men Leo hadde ihvertfall en kjempefin feiring med gode kaker og leker. Vi fisket etter godteposer og lekte stolleken, og ungene syntes det var hysterisk morsomt!
På mandag var det ungdomslederen vår Paris sin tur til å fylle 18 år, og jeg visste at mammaen hennes ikke hadde råd til å markere dagen. Jeg spurte om vi kunne få komme og feire Paris etter at hun kom hjem fra skolen, og mora ble umiddelbart nervøs og sa hun ikke hadde noe. Jeg beroliget henne med at vi skulle ta med alt! Vi tok med lange lenker med ballonger som Leo hadde hatt i sin bursdag, brus, hjemmelagde donuts, potetgull og kake, og troppet opp mannsterke i det Paris kom hjem fra skolen. Vi plukket med oss alle vennene vi møtte på veien, og naboer og familie hadde tydeligvis hørt rykter om feiring også. Så vi skviset oss inn i Mama Simbas gjørmehus, 30-40 stykk totalt, med noen stående utenfor! 
Paris og mammaen ble utrolig glad, og vi hadde en kjempefin tid med sang, latter og god mat! 
This post is also available in Norsk bokmål
