Hei alle sammen! Nå har det allerede gått 9 dager siden vi kom hjem til Kenya. Det har gått unna i en forrykende fart.
Da vi kom hjem flyttet vi rett ut på misjonsbasen vår, i huset til mamma og pappa, som var innflyttingsklart noen få dager før vi dro hjem til Norge. Her sto det kasser og esker og halvutpakkede ting overalt. Det har vært ganske kaotisk, men endelig har vi kommet oss ut av koffertene og begynt å få litt orden.
Jeg er så begeistret over å være hjemme, og har så mye jeg har lyst å gjøre. Jeg bobler over av ideer, inspirasjon og ting jeg ønsker å skrive, å gjøre og å sette igang med! Men dagene går for fort for meg. De fleste dagene rekker jeg ikke å sette meg ned og trekke pusten nesten før ungene er i seng, og da er jeg for trøtt til å gjøre så veldig mye. Jeg regner med at de fleste småbarnsforeldre kjenner seg igjen i det! Men det går seg til. Nå har Sarah vært syk de første dagene etter at Esther og Leo har begynt på skole, som har gjort henne ekstra mye låst til meg. I tillegg har det vært ekstra mye for å få pakket ut og organisert og sortert her hjemme, men det går framover!
Ulempen med å ha flyttet 15 min unna der vi bodde før, er at det er mer kjøring uansett hva vi skal. De siste dagene har også snarveien vi bruker blitt ødelagt av regn, som gjør at vi bruker 20 min ekstra i bil hver vei. Så det går mye tid til kjøring. Når vi har hentet Esther og Leo på skole kl 16, er vi ikke hjemme før 17. Da er det en liten time med lek og fri, før det er middag, lekser, familiestund og så leggetid. Det er blitt en veldig fin rutine. Det er ikke tid til å skvise inn noe særlig mye mer enn det uten at det blir stress. Så alt av bibelgrupper og besøk vi vil gjøre i Mnarani, må gjøres på dagtid i ukedagene, og da er mange på jobb. Så helgene blir mye brukt til å bruke tid med venner for store og små i vårt gamle nabolag. I tillegg har vi to bibelgrupper på lørdager, og en på søndagsettermiddag.
Selv om det er kjedelig å ha flyttet vekk fra naboer og nærmeste omgangskrets, og at det ikke er like enkelt å poppe innom på besøk, så er det samtidig en stor fordel. Det er utrolig deilig med mer ro på kveldene, og færre som kommer å banker på døra i tide og utide. Før så var huset alltid fullt av barn etter skoletid, som var koselig, men hektisk! Det er utrolig deilig med mer familietid nå, og mer ro på ettermiddagene. Og med ungdommene vi hadde daglig leksehjelp med før, så prøver vi foreløpig at de kommer hit og overnatter en dag i uka, så får vi se hvordan det går.
Selv om jeg er glad i å være med mennesker, og jeg hele tiden tenker på alt jeg kunne/burde/skulle gjort, må jeg minne meg på at vi skal gjøre dette resten av livet, og det er viktig å finne et tempo som er rolig nok for hele familien. Alt annet kommer i skyggen av det. Så får vi finne ut av veien framover ett steg av gangen, mens vi fortsetter å ber om at Gud skal sende oss flere arbeidere.
This post is also available in Norsk bokmål
