Samsoving er hva det kalles når barnet deler seng med en eller begge foreldrene. Tidligere har man blitt frarådet å dele seng med barnet i frykt for at det skulle føre til krybbedød, men såfremt man forholder seg til kriteriene for samsoving, skal det ifølge norsk forskning og Landsforeningen for uventet barnedød være trygt.
- Hvorfor samsoving er fordel for babyens utvikling: Samsoving bra for hjertet.
- Ammehjelpen anbefaler samsoving, og forklarer hvorfor: Samsoving.
- Infor fra Sovlillebaby.com : Fordelene med samsoving, og trygg samsoving.
- Argumenter for og imot samsoving: Samsoving – hva mener du om det?
For vår del så føltes det veldig naturlig å la Esther sove sammen med oss da hun var født. Hun hadde ligget trygt, varmt og godt inni magen min og hørt mine hjerteslag i 9 måneder, og plutselig blir hun født ut i en kald, hard og “ensom” verden. Jeg syntes ikke da at det føltes rett å legge henne rett i den lille senga på sykehuset og la henne være alene hele første natta. Så hun tilbringte første natta i armkroken til pappaen sin, som var så heldig å få sove første natta på sykehuset sammen med oss. Og hun sov hele natta i strekk. Og de fire neste månedene av sitt liv sov hun hver natt mellom oss i dobbeltsengen vår.
Vi merket fort at hun sov både lengre og bedre når hun sov sammen med oss, og det samme gjorde jeg og Stig Ove. Hun laget ofte småe lyder i søvne, og som nybakt mor bråvåknet jeg av hver minste lyd. Istedet for å måtte gå ut av senga og titte ned i vugga hennes, trengte jeg kun å gløtte på øynene å se at hun hadde det bra før jeg sovnet igjen. Det gjorde også ammingen mye lettere i begynnelsen når hun spiste flere ganger om natta. Istedet for å stå opp, ta henne opp av vugga, sette meg på sengekanten/i en stol og amme, streve med å holde meg våken, legge henne tilbake i vugga, og så legge meg under dyna igjen, så dro jeg henne bare inntil meg og la henne til brystet.
Jeg syns aldri det har føltes utrygt å sove med babyen i senga. Vi har passet på at når hun skal sove ligger hun mellom hodeputene våres, og dermed i høyde med våre hoder, som gjør at det ikke er mulig å rulle over henne. Hun har tydelig følt trygghet ved å sove sammen med oss, og fra hun var bitteliten rullet hun seg tett inntil meg om natta, selv om hun lå 20-30 cm unna meg. Når hun småvåknet av og til rakk hun hånden ut og tok på meg, nesten som å kjenne etter at jeg var der, og så smilte hun og lukket øynene igjen.
Da hun var fire måneder gammel dro jeg og hun på sydentur sammen med mamma, mormor og mine to søstre. Da ble det bare automatisk til at jeg la henne i reisesenga de hadde satt fram første kvelden, og der sovnet hun. Og sov 9-10 timer i strekk! Og det har hun stort sett gjort siden, med unntak av tannevondt, utviklingssprang, osv. Så det var aldri noe problem å venne henne til å sove i sin egen seng, selv om hun hadde sovet lenge sammen med oss. Det var et av de hyppigste argumentene jeg hørte som talte imot samsoving; det var så umulig å få de til å sove i sin egen seng etterpå. Stemte altså ikke for oss!
Likevel så sover hun fortsatt titt og ofte sammen med oss. Vanligvis kommer hun over i vår seng etter at hun har ammet på morgenkvisten, men nå når hun har slitt med tenner og utviklingssprang og vært litt kavete om natta har hun sovet endel i vår seng hele natta. Og vi elsker det alle tre:) Esther ligger i midten og kikker fra mamma til pappa og smiler tilfreds og holder en hand på oss begge to. Spesielt nå når jeg har begynt å jobbe og jeg er borte fra Esther store deler av dagen, så er det så utrolig godt å ligge å holde rundt henne om natta.
Mange sier man skjemmer bort barnet ved å la dem sove i foreldrenes seng. For det første så syns jeg fordelene ved samsoving er så mange at jeg syns ikke det gjør noe om hun blir godt vant, og for det andre så tror jeg ikke de blir bortskjemt på kos og kjærlighet. Man kan aldri få nok kjærlighet, kos og berøring! Det viktigste for meg og Stig Ove er at Esther er trygg, fredfull og harmonisk, og om det innebærer at hun er vant til å ligge inntil oss om natta så er det bare fint:)
Jeg tenker også at denne babytiden går så lynfort forbi, og før vi vet ordet av det vil hun ikke ligge i ro og kose lenger. Så vi nyter denne tiden for alt det er verdt:)
This post is also available in Norsk bokmål
