Etter at jeg skrev det forrige innlegget i slutten av januar, fikk vi besøk av et stort team fra Norge, de fleste av de fra Mo i Rana og tre fra Helgeland Folkehøyskole.
Det var både nære venner, familiemedlemmer og noen vi ikke hadde møtt før. Det var to utrolig fine uker, hvor vi kombinerte både evangelisering og misjon, strand og avslapping, og praktisk arbeid og teambygging.

Vi elsker å ha folk på besøk, og vi elsker å kunne være et sted hvor menigheter kan ta med seg både unge og gamle på misjonstur, som vi tror er et viktig element i kristenlivet. I tillegg er det sunt for alle mennesker å oppleve en annen kultur, få nye impulser, og kanskje få utvidet respekt og perspektiv for andre kulturer. Utenom det så er det grunn nok til å besøke oss fordi Kilifi er et vanvittig fint feriested, med idylliske strender ut mot det indiske hav, og mange nye, spennende opplevelser.


En av våre drømmer for misjonsbasen vi bygger her er å være et sted hvor vi gjør det enkelt for andre folk å komme. Med både store grupper, og småbarnsfamilier. Det er derfor det første bygget vi begynte på er en gjesteseksjon, som kan huse opptil 30 gjester. Vi har foreløpig gjort ferdig to rom, hvor nå tenåringssønnen vår bor på det ene, og to frivillige lokale medarbeidere bor på det andre. I tillegg har vi to jenter boende inne på Sarahs rom i huset vårt, eller det som egentlig er mine foreldres hus.

Vi har ikke fått gjort ferdig hverken kjøkken eller oppholdsrom på gjesteseksjonen, så da vi hadde 13 gjester her fra Norge, var vi de fleste dagene 22 stykk til bords inne hos oss ved måltidene. Det var veldig kjekt, men det blir nok bedre for både team på besøk, og oss som familie, å få gjort ferdig gjestekjøkkenet hvor de kan lage sin egen mat.

Vi kaller det gjesteseksjon, men i realiteten blir det et bygg med flere funksjoner. Vi har mange prosjekter vi ønsker å starte i lokalområdet vårt, en av de første er lese – og skrivekurs for analfabeter. Dette hadde vi tre grupper med i Mnarani også, og flere damer fikk fullstendig forandret livene sine ved å lære seg å lese og skrive, og grunnleggende matematikk. Dette ønsker vi også å gjøre her, hvor de fleste damene er skåret av fra omverdenen ved at de kun er hjemmeværende med barn, mens mannfolka reiser ut av landsbyen for å jobbe. Uten å engang kunne lese og skrive, blir de veldig isolert og har små sjanser til få å komme seg ut av fattigdom og selvutvikling. Når vi får besøkende nedover som er villige til å hjelpe, ønsker jeg også å starte med strikkegruppe med de lokale damene her. Det er stor suksess i Mnarani, hvor de vi lærte opp ifjor tjener gode penger på å strikke vaskekluter for meg. Jeg har snart 100 kluter liggende på lager som jeg venter på å få sendt til Norge. Det er så rørende og se stoltheten og tilfredsstillelsen de føler ved å produsere noe på egenhånd, og tjene egne penger. For mange er det første gang de ikke er avhengig av at mannen skal avse litt av sin egen lønn for å ha mat på bordet.

Det er så mange andre prosjekter jeg ønsker å starte også… Bibelgrupper, kvinnegruppe, ungdomsarbeid, leirer og ungdomsweekend med ungdommene fra menigheten i Mnarani, ekteskapskurs, osv…

Men før vi kan starte med noe av det, trenger vi å få bygget ferdig gjesteseksjonen. De siste ukene har Stig Ove gjort en innsats med å lage fundraiser videoer for å vise folk viktigheten av å få ferdig dette bygget. Noen seriøse, og noen mer humoristiske videoer. Sjekk de ut på YouTube kanalen hans, og støtt gjerne dette prosjektet om du kan. Og ta gjerne med deg vennegruppe, familie eller menighet og kom å besøk oss når reiserestriksjoner er over!

…. Se flere videoer på YouTube kanalen hans!

This post is also available in Norsk bokmål

%d bloggers like this: