Her går desember unna i en heidundrende fart. Idag er det allerede 20 desember, og hvert år blir jeg tatt på senga når julaften nærmer seg. Det er ikke så enkelt å få julestemning her, ikke før duften av pepperkaker brer seg, julelysene og pynt er oppe, julemusikken er på, og vi har stoppet aktivitet på misjonsbasen vår.
For meg, som jeg regner med de fleste nordmenn, handler jula mye om mat og tradisjoner. Julemiddagene, å bake julekaker, gjøre de samme tingene hvert år, og å beskytte våre juletradisjoner midt i en kultur som ikke feirer jul på samme måte som oss. Julestemningen og aktivitetene blir ikke så fordelt utover desember som vi ville gjort i Norge, men mer konsentrert i juledagene fra vi stenger ned og sender alle ekstra beboere på misjonsbasen hjem og til nyttårsaften.
For øyeblikket har vi 6 ekstra gutter boende her, i tillegg til at Esther og Leo de fleste dagene i uka har sine tre bestevenner på overnatting. Jentene som har vært hjemme siden mars har allerede reist hjem til familiene sine til jul.
Fire av gutta her nå er menighetsungdommer fra Mnarani, som også tidligere i år har bodd flere uker her. Så har vi selvsagt Sirya som alltid bor her, og så har vi for første gang tatt inn en lokal gutt fra landsbyen her.
Det er en gutt fra fotballaget som Stig og Sirya er trenere for, som vi kjenner som en god og fin gutt med mye potensial, som enda ikke har blitt ødelagt av rus, som så mange andre ungdommer her. For tre uker siden opplevde han noe veldig traumatisk. Hans mor ringte hjem en onsdagskveld og sa hun var på tur hjem fra jobb, og han og søstera skulle bare begynne på middagen før hun kom. Hun kom aldri hjem.
Ngala på 16 år ble bekymret, og begynte å gå veien hans mor tok hjem fra jobb for å lete etter henne. Ikke mer enn 10 meter hjemmefra, i bunnen av den dype dalen vi kjører gjennom hver gang vi skal ut av landsbyen, fant han sin mor naken og brutalt drept, og kraftig hakket opp med machete. Det var et grusomt og traumatisk syn. De to hovedmistenkte er hans far, og morens nye kjæreste, og etterforskning pågår. Morens kjæreste ble sett med blodige klær og en machete i handa samme kveld, så han er hovedmistenkt. På en måte er det betryggende å vite at det var noen med motiv, og at hun ikke var kun et tilfeldig offer. Det hadde føltes mer utrygt for oss andre.
Jeg var i Nairobi da dette foregikk, og fikk kun en telefon fra Stig Ove dagen etter som fortalte hva som hadde skjedd. Han dro hjem for å besøke Ngala, og kunne tydelig se hvordan han prøvde å distansere seg fra oppstyret og alt kaoset som foregikk i familien og hadde det forståelig nok veldig vanskelig. Stig tilbydde han å bo midlertidig hos oss fram til begravelse og alt styr var over, for å ha et fredeligere sted å bearbeide og sørge, og få hjelp og støtte. Her er begravelser noe helt annet enn hva vi er vant med. Familiemedlemmer og slektninger fra fjern og nær kommer og camper i hagen din, og forventer å bli oppvartet med alle måltider, fram til begravelsen er over. Det er mye ritualer, tradisjoner og framførelser, og jeg kan lett forstå at spesielt for en ung gutt så er det utrolig vanskelig å forholde seg til når man nettopp har mistet sin mor, spesielt når du i tillegg sitter med traumet av at du var den som fant henne i en slik tilstand. Ngala ble veldig takknemlig for tilbudet, og kom rett hjem til oss. Han har nå bodd her i tre uker, og det har hjulpet han veldig mye. Vi har hatt gode samtaler og bønnestunder sammen, og vi har prøvd å gjort hyggelige og morsomme ting som å dra på båttur og grille på stranda, og spise god mat og se fotballkamper. Han er utrolig takknemlig for hvordan vi har tatt han inn, og hvordan han midt i de verste dagene av hans liv, har han hatt opplevelser for livet, og ledd mer enn noen gang før. Idag var det begravelse, og imorgen drar han hjem.
Så utrolig fint å få være en lindrende og støttende venn og hjelpe til med å redusere folks lidelse, i forskjellige former.
Ellers så er vi opptatt med søndagsskolen her i landsbyen vår, som har vokst til 60-80 unger hver søndag. Forrige helg hadde vi en kjempefin julefest for søndagsskolen hvor vi hadde 85 nabounger tilstede. Vi lagde festmåltidet pilau, danset og lekte, og gav ut gaver til alle barna. Totalt 99 barn fikk utdelt gaver! Tusen hjertelig takk til alle som donerte leker til konteineren for 3,5 år siden, som endelig kom andre barn til glede.
Tusen takk også til alle som har bidratt til innspurten på husbyggingen til Wasi. Det har gjort at gulv er nå støpt i alle rom, og takplater er satt inn. Jerndører er laget og montert, og jern til å sveise køyesenger er kjøpt inn.
Fredag begynte de å male, og begynnelsen av neste uke håper vi at de kan begynne å flytte. Jeg håper å få gjort det på tirsdag, slik at vi kan ta juleferie lillejulaften og isolere oss i en liten norsk juleboble noen dager. Inne er det skikkelig koselig med lys, adventstjerner, juletre, og pynt, men går man utenfor døra er det ikke mye som minner deg på at det er jul med 35 grader. Så jeg håper at vi kan isolere oss noen dager med julestemning, julefilmer, julemat og familietid. Jeg har tilogmed fått tak i ribbe, og and, så nå er julemiddagene sikret!
Ønsker dere alle rolige og fredelige juledager med familie og kjære.
This post is also available in Norsk bokmål
