Endelig kom dagen vi har ventet på lenge; hvor tiden er moden for å starte med voksenopplæring!
Dere som har fulgt oss en stund, vet at vi hadde et par runder med dette i Mnarani også for et par år siden. Over 20 damer begynte, men rundt 7 bestod, som vil si at de lærte seg å lese og skrive på de 3 mnd kurset varte. For noen var det så vanskelig at de gav opp, for andre var det forpliktelser hjemme som gjorde det vanskelig. Noen hadde ektemenn som ikke tillot de å komme, fordi de krevde at de var tilgjengelig hjemme til enhver tid. Men vi hadde noen som bestod, og som fikk livet for alltid forandret ved at de kunne lese. De kan lese barnas karakterkort, sms, viktige papirer, og ikke minst; Bibelen. Vi lærte de også grunnleggende matte slik at det også ble enklere for de å handle og få rett vekslepenger tilbake, og ikke minst; de kunne selge grønnsaker eller ting de lagde selv, og gi rett vekslepenger tilbake til kundene.
Kort tid etter at vi flyttet ut hit til Nzombere, og vi hadde en nyutdannet lærer som kom og jobbet som frivillig hos oss, begynte vi å sondere terrenget for hvor mange som var interessert i et slikt kurs. Ikke alle så behovet, men noen var veldig interessert, og ville veldig gjerne vi skulle starte opp voksenopplæring. På grunn av corona ble ting utsatt, og deretter flyttet læreren vi hadde ansatt i en liten frivillig stilling vekk. Men nå har vi en nyutdannet lærer her igjen, som er her på midlertidig stilling fram til slutten av august, da han skal flytte tilbake til Nairobi.
Han har de siste seks ukene hjulpet til med leksehjelp for fjerdeklasse elever, og de som gikk ut ifra grunnskolen i mars. På grunn av at de begynte på skolen tidligere enn de andre ifjor etter nedstengning, så må de nå være hjemme fram til nytt skoleår begynner i august, for å komme inn i samme skoleløp som de andre. For at disse skulle slippe å gå hjemme på måfå, og fordi vi hadde rundt 10 fjerdeklassinger og åttendeklassinger i kirka vår, bestemte vi oss for å invitere de til å komme hjem til oss på morgenene for å gjøre litt skolearbeid, slik at de ikke har glemt pensum når de begynner på igjen. Dette fortalte de tydeligvis klassekameratene sine om, for raskt økte antallet fra 10 til 20 – 40 – 50 – 70 – 90 og nå 110!!! Hundre og ti barn er hos oss hver morgen fra 9- 12.30 og gjør skolearbeid. Duncan, læreren, gjør en fantastisk jobb med de, og han syns det er veldig gøy å få utøve faget som han nettopp har utdannet seg i. Tenk for en fordel disse barna har når de begynner på igjen, når de har fått oppfølging i tre mnd allerede. Og ikke minst for de som skal begynne på videregående i august; tenk for en fordel at de allerede nå får begynne å lese på pensumet, og får oppfølging og hjelp. Jeg har kjøpt inn alle slags lærebøker og leksebøker, så de har et helt bibliotek av pensum å bryne seg på, og de storkoser seg.
Men, alle forstår at 110 elever til en lærer går ikke, og derfor er vi veldig takknemlige for de som sendte oss penger tidligere i uka til at vi midlertidig kan ansette en til lærer fram til august. Ikveld kommer derfor en klassekamerat av Duncan, som kommer til å bistå han i leksehjelpen, men også gjør det mulig for oss å starte med voksenopplæring.
Duncan begynte allerede på mandag, og de har vært 12-13 stykk hele uka. Flest kvinner, og en mann. Det er veldig gøy å se hvor begeistret de er, og hvor spente og nervøse de er. De håper alle at de skal greie å lære seg å lese, og et stort mål for de fleste av de er å kunne lese i Bibelen. Det blir spennende å se om vi kommer i mål iløpet av august før lærerne våre flytter vekk. Eller kanskje før den tid at Gud forsørger oss med en lærer på fulltid som kan jobbe med oss?? Det er ingen tvil om at leksehjelp og voksenopplæring er en utrolig håndfast, praktisk og tydelig måte å forbedre folks liv på.
This post is also available in Norsk bokmål
