Igår var det vår siste gudstjeneste her i kirka. Det var vemodig. Stig Ove ler litt av meg når jeg forteller om hvor emosjonelt det er for meg å dra, vi er helt forskjellig skrudd sammen, og jeg er mye mer følsom enn det han er. Men jeg er litt sånn “alt eller ingenting” person, og når jeg elsker noen – eller noe – så er det med hele hjertet. Jeg slipper de til på innsiden og blir knyttet, og da er det innmari tungt å dra. Men det er likevel verdt det. Å vite at jeg har vært med å sådd kjærlighet inn i barn som aldri har hatt en god mor, er verdt det. Å vite at vi har delt de gode nyhetene om Jesus til mennesker i nød, er verdt alt strevet og slitet.
Barna våre skjønner ikke så mye av dette med flytting og reising, osv. De lever sånn i nuet og er lykkelige der de er. Men det har vært veldig vemodig de siste dagene og se Esther og Leo kose seg med venner, og å vite at det er en av de siste gangene de ses. De stortrives her. De elsker afrikanere, og de elsker klimaet. Og de er så utrolig flinke på å vise kjærlighet og godhet. Igår i kirka gikk Leo bort til en gutt som satt på gulvet og var litt lei seg. Han gikk rett bort og gav han en klem, og begynte å leke med han så han ble i godt humør. Også litt senere var det en guttunge som gråt, og da gikk Leo bort og klappet han på hodet og strøk han på kinnet. Han er en utrolig god og kjærlig gutt:)
Vi har hatt en veldig fin konferanse med Heidi og Rolland Baker og Surpresa Sithole her i helga. Heidi og Rolland er grunnleggerne av Iris Ministries og denne basen, og det var rørende å se hvor sprengfull kirka var, og alle menneskene som strømmet til for å møte de. Jeg ble også personlig veldig oppmuntret av å høre dem fortelle historier fra deres første år her i Mosambik på 90tallet, og alle prøvelsene de gikk igjennom. Det får meg til å føle at vi greier å holde ut litt mer motgang og skuffelser;-) Vi trives jo veldig godt her, men det er jo ikke til å stikke under en stol at ting er veldig tungvint, ikke går vår vei bestandig, og det er mange utfordringer og tøffe dager. Men takk Jesus for at du er verdt det!
This post is also available in Norsk bokmål
