Nå er den tredje dagen vår her i Dondo over, og vi finner oss mer og mer til rette her. Vi kom til et tomt hus, med unntak av noen ytterst få møbler og senger, så det er mye å ordne. Spesielt kommoder, hyller og knagger trenger vi. Dessverre er tremøbler veldig dyrt, i tillegg til at de tremøblene som allerede er i huset er fulle av termitter, så Stig skal istedet sveise møbler og senger til oss. De har sveiseapparat på basen vi kan låne, og stål er snodig nok billigere enn tre her. Det blir kjekt med skreddersydde løsninger:) Vi liker oss veldig godt i huset vårt, til tross for at både vegger, vinduer og gulv er skjeve overalt, og kjøkkenet er lite og upraktisk. Vi har fem rom, som blir utrolig kjekt. Et soverom til oss, et til barna, et lekerom, et kontor og et gjesterom. Så fritt frem om noen vil komme på besøk;-) Jeg er glad vi er de eneste som snakker norsk så vi har et hemmelig språk og kan ha litt privatliv, vinduene på kjøkkenet og stua har nemlig ikke glass! De har kun myggnetting og gitter og det er derfor ekstremt lytt. Vi bor midt i smørøyet, med folk rundt oss på alle kanter, så det kjenner jeg er litt rart enda. Dørene til soverommene er også så skjeve at de kan ikke lukkes ordentlig igjen, så vi må ta endel hensyn når ungene sover. Men vi blir vant til det:)
Vi føler oss veldig godt mottatt her, og tror vi kommer til å trives utrolig godt. Lederne for basen, Brian og Lorena, er for tiden i USA og kommer ikke tilbake før om et par uker, og fram til det skal vi bruke litt tid på å sette huset istand, finne oss til rette og finne ut hva vi vil engasjere oss i her. På mandag skal vi også inn til Immigrasjonskontoret, som kan bli et spennende besøk.. Vi har fått en type oppholdstillatelse fra ambassaden i Stockholm, men det er ikke sikkert den er god nok her. Er den ikke det kan vi bli nødt til å dra til Zimbabwe som er nærmeste grense. Vi skal også gjennom et par interessante, “vanskelige” instanser for å få “Dire”. Det er som et identifikasjonskort for utenlandske borgere. Det koster svimlende 22000,- for oss alle fire…! Disse instansene er kjent for å være vrange, og vi har 30 dager på oss til å få dette ordnet fra vi kommer inn i landet, så forhåpentligvis går det problemfritt.. (Selv om jeg kan telle på én hånd de gangene jeg har sett noe som helst i dette landet gå problemfritt!)
Ungene liker seg også veldig godt her, selv om Esther har spurt flere ganger om når vi skal dra tilbake til “det andre Afrika hvor Carolina bor”. Stakkars jenta, det er ikke så lett;-) Det bor tre andre misjonærbarn i alderen 3-6 år på basen som Leo og Esther leker veldig godt med. Spesielt minstejenta Jemima som er fire mnd yngre enn Esther. Hun har lagt sin elsk på Leo, og de leier hender og hun går stadig og stryker og koser på han:)
Internett er veldig treigt ikveld så jeg får ikke til å laste opp flere bilder, men Stig holder på å legge ut en veldig koselig videoblogg på www.stigoglinda.com og Facebooksiden vår som kommer ut iløpet av kvelden eller morgendagen:) Håper du ser på den!
This post is also available in Norsk bokmål
