På onsdag spurte våre sveitsiske venner om vi ville være med de på stranda. Siden lørdager og søndager vanligvis er veldig travle jobbdager for oss alle, med møter og alt som hører til på en misjonsbase og i en kirke, så må vi ta vår hviledag på en ukedag. Denne uka ble det en onsdag, og det var helt perfekt. Vi kjørte i over 1,5 time, på jordveier inn i bushen, før vi kom til en elv, som var nesten helt inntørket. Vi gikk et langt stykke på tørr mark, før vi tok båt de siste 50 meterne over elven. Vi kom da til en helt øde halvøy, med én enslig restaurant og resort på, med en nydelig strandlinje. Siden det var en onsdag var vi de eneste gjestene, og hadde både restauranten og stranden helt for oss selv. Det var så flott! Sanddynene og stranda minnet meg veldig om mitt barndomsparadis i Hals, Danmark hvor farmor og farfar bor. Det kriblet inni meg når jeg så hvordan Esther boblet av forventning og glede, og jeg husket hvor mye jeg elsket å gå på stranda i barndommen. Vi hadde en så flott dag! Her kommer et bilderas av dagen vår:)
Etter en stund med bading og leking ved stranda, spiste vi lunsj oppe ved restauranten. Vi koset oss med mosambisisk kylling, og ungene løp rundt og lekte seg. Jeg elsker at vi var helt alene!
På veien hjem hadde den lille elva økt med mange, mange meter og blitt svææær!
Så på veien hjem møtte vi på en apeflokk! De sto lenge ved bilen, og kom helt inntil oss når vi kastet ut brød. Så gøy! Jeg elsker de eksotiske innslagene i en vanlig hverdag her nede!
This post is also available in Norsk bokmål
