Hei! Jeg skrev utkast til et par innlegg forrige uke, men så hadde vi ikke internett på kveldene, og da ble de aldri publisert. Så nå får det heller bli et oppsummeringsinnlegg fra forrige uke istedet! Vi hadde et så koselig besøk av tante Karianne, Stig Oves lillesøster, og igår kveld reiste hun desverre hjem. Det var veldig trist for spesielt Esther. Hun kunne ikke skjønne hvorfor hun måtte reise igjen så tidlig, og ville også bli med hjem til Norge!
1.september forrige uke var første høstdag i Norge, mens her nede var det første vårdag. Siden vi har flyttet fra Maputo i sørlige Mosambik til Dondo i sentral Mosambik, har vi kommet nærmere ekvator, og her er det varmere enn i Maputo. Det fikk vi kjenne på vårens første dag med 32 grader, og 34 grader den neste. Vi var på stranda den ene dagen, og ungene stoooorkoste seg. For en lykke det er å ha ei tante som kan hjelpe til med ungene så foreldrene får sitte ned alene litt med kaffen:) De neste par dagene var vi opptatt med jobb, mens dagen etter skulle Stig Ove reise bort i tre dager og jeg og Karianne tenkte å kose oss ved bassenget med ungene. Men så ble det utrolig nok regn, overskyet og 25 grader, og vi hadde ikke bil tilgjengelig likevel. Så da ble det mye innetid. Men også mye kvalitetstid:)
På søndag ble vi med Stig Ove ut i bushen på møte. Jeg liker ikke å ha ungene for mye på misjonsbasen, men vil eksponere de mest mulig for landsbyliv. Selv om de ikke er verdens flinkeste til å sitte i ro, syns de det er gøy å leke med de innfødte, og se nye inntrykk. Dette ble et spesielt møte, da det etterhvert begynte å HØLJREGNE. Jeg og ungene løp i dekning i bilen, mens Stig Ove, Karianne og Stephan måtte bli ute og fullføre møtet før vi kunne reise hjem. Bilen vår fikk skikkelig hard medfart på de hullete veiene ut i bushen, og skrangler og sliter som aldri før. Idag har Stig Ove tatt den med til et lokalt verksted, og den trenger mye service, og likevel er det bare et tidsspørsmål før den bryter sammen. Det er ulempen med 21 år gamle biler! Forhåpentligvis får vi muligheten til å kjøpe oss ny bil snart, for uten bil er det veldig vanskelig å få gjort misjonstjenesten vår. Allerede til helgen skal Stig Ove etter planen reise ut i bushen igjen, om vi får bilen til å fungere. Det spesielle her er at mekanikerne kun jobber med bilen din når du sitter og ser på, så Stig Ove sitter nå og ser på mens de jobber.
Jeg har gått på antibiotikakur den siste uka og føler meg idag endelig i bedre form, og sitter nå og jobber med kontorarbeid for basen og for oss. Det er utrolig deilig å for første gang på flere uker ikke kjenne på behovet for å hvile mens Leo sover! Endelig begynner det å gå oppover!
Noen bilder fra stranddagen vår i Beira forrige mandag. 
Og en klissvåt, dedikert misjonær! Så uendelig stolt av denne mannen!
This post is also available in Norsk bokmål
