Hei! Nå har jeg akkurat fått Esther og Leo til å sovne, en times tid senere enn normalt. Legging er alltid litt mer utfordrende når man er alene, som jeg er i helga. Stig Ove er dratt sammen med tre andre misjonærer fra basen, til en landsby seks-sju timers kjøretur unna. Der har det ikke regnet på over halvannet år, og de har ikke hatt avlinger på over tre år. Det er veldig dyrt å få brakt mat inn til landsbyen, så den største andelen av de innfødte som ikke er rike lider og dør av sult. Stig Ove og teamet drar dit for å dele ut mat og penger, og for å be om regn. Det blir spennende å høre rapporter fra det stedet. Jeg fikk tidligere idag et bilde av ei skrekkelig tynn ku, og jeg kan ikke tenke meg hvordan barna og de svakeste i samfunnet ser ut, som ofte blir behandlet dårligere enn dyr!
Jeg er utrolig glad for at vi har valgt å stole på Gud og at Han beskytter oss og barna, hvis ikke hadde det vært mange ting man kunne bekymret seg for. Nå ikveld leste jeg at på en strekning Stig Ove kjørte på idag, 2-3 timer etter at de kjørte der idag tidlig, hadde det vært sammenstøt mellom politiske grupper, og 9 mennesker hadde blitt drept. De advarer nå folk mot å reise i området, og sier de er redde for nye opprør fra det politiske partiet som er i opposisjon med regjeringspartiet. Helt siden Mosambik ble fri fra Portugal på 70tallet og fram til 1994, var det en blodig og voldsom borgerkrig mellom disse to partiene om hvem som skulle styre landet. Det ene partiet vant, og den andre partilederen gikk i dekning i noen år før han kom tilbake og igjen deltok i valgkamper. Det sittende partiet har vunnet hvert valg siden, men det andre partiet har i flere år ment at de har vunnet valget i de nordlige provinsene, og har flere ganger prøvd å kuppe den nordlige delen av Mosambik. I perioder har det vært heftige angrep, mens det nå har vært rolig et par år. Dette siste angrepet skjedde bare noen få timer unna oss, og vi ber om at det ikke skal blusse opp krig igjen! Men vi er ikke redde, så jeg håper at ingen andre blir det på våre vegne selv om jeg skriver dette:)
I det siste har jeg begynt å lage mer lokal mat, og det er gøy å eksperimentere med. Mye av det er veldig kjedelig og smaker ikke noe særlig godt, men på teltturen i Buzi fikk vi en kålrett som faktisk var veldig god. Til både lunsj og middag spiser mosambikerne som regel ris med bønner eller annen topping, som kokt kål, gresskarblader og masse andre bladtyper. Jeg likte så godt denne litt sterke kålretten vi fikk, og har prøvd å gjenskape den her hjemme. Olje, hvitløk, løk, tomater, vann, buljong og hodekål som kokes et par timer. Det ble akkurat likt faktisk! Vi har hatt det to ganger den siste uka, og det er tydeligvis en av Esthers favoritter. Hun spiser opp porsjonen sin i en fei og spør etter mer, som hun sjelden gjør ellers:) Nå når pappa er borte benytter vi også sjansen til å spise mye ris og bønner som vi elsker, men han ikke liker, og det var både lunsj og middag idag! Vanligvis spiser vi mer variert altså, men vi har ihvertfall holdt matbudsjettet nede denne uka;-)
Internett er fortsatt nede, og mobilnettet på min iPhone fungerer katastrofalt dårlig, så får ikke til å laste opp bilder.
Nå skal jeg gå i seng, og håpe barna mine sover natta gjennom. Leo starter dagen mellom seks og halv syv, og det er fryktelig tidlig syns jeg. Håper han bryter den vanen når han nå snart blir TO år!
This post is also available in Norsk bokmål
