Nå er det allerede tre måneder siden vi kom tilbake fra juleferie i Norge, så igår var det på tide å fornye visumet vårt. Vi fikk fornyet det i Malindi, og har nå tre måneder på oss igjen for å få godkjent registreringen av NGO, slik at vi kan få arbeidstillatelse og oppholdstillatelse og deretter kunne være her to år i slengen. Vi hentet en venn fra Nairobi på flyplassen på vei tilbake som er med i styret for NGO’en prøver å starte, og brukte resten av ettermiddagen på å møte med alle styremedlemmene for å snakke om veien videre. Dette har vært en utrolig lang prosess, og til tider veldig frustrerende og slitsomt, men endelig ser det ut som at vi nærmer oss slutten. Jeg tør ikke tro på det før vi har sertifikatet i hånda, men vi har ihvertfall kommet oss gjennom de mest kritiske og vanskelige prosessene nå, og det er kun formaliteter som gjenstår. De siste par månedene har vi vært under etterforskning og blitt overvåket med haukeøyne, men vi har heldigvis kommet gjennom nåløyet. Selv om vi ikke gjør noe ulovlig eller galt, er det likevel et minefelt å navigere seg gjennom et annet lands uforståelige regler.
Denne uka har skolene stengt, og barna har nå en måneds skoleferie. Det merkes allerede godt her i hagen vår, som alltid er fylt med venner som ønsker å leke med Esther og Leo. Jeg har sagt ifra at det går ikke ann å være her fra morgen til kveld hver dag i skoleferien, for det blir litt slitsomt i lengden. Men littegrann (en god del) er bare koselig:) Vi har allerede vært på stranda et par dager, og det elsker både store og små!
Vi er også i prosessen av å finne ut hvordan vi skal gjøre det med Esther som blir 6 år i mai og skal begynne på skole til høsten. Alternativene nå er enten å hjemmeskolere henne selv eller sende henne på internasjonal skole. Det er en veldig god internasjonal skole kun ti minutter unna oss. Den internasjonale skolen er det beste alternativet syns jeg, da å være lærer ikke er min drøm akkurat, men skolegang der er ikke akkurat gratis, så vi prøver å finne ut hvordan vi skal løse det. Det er ikke så enkelt når man flytter vekk fra det gode, gratis systemet vi har i Norge! Men uansett hvordan det blir så vil vi sørge for at barna får gyldig vitnemål slik at de har friheten til å velge selv om de vil bo her eller i Norge i framtiden.
Idag skal vi i barnevelsignelse for lille Brighton som ble født for snart en måned siden. Mammaen er 16 år, og svigerdatter til vår gode venn Hannah. Da Brighton ble født kjørte jeg de til sykehuset, og jeg har vært regelmessig på besøk, da mammaen er en litt usikker førstegangsmor som blir redd for at noe er galt hver gang babyen gråter eller er varm. Brighton er en skjønn liten gutt, og idag skal vi feire hans liv!
This post is also available in Norsk bokmål
