Denne uka åpner skolene igjen etter å hatt en måneds ferie. Det betyr mange studenter som skal betales for og sendes tilbake! I tillegg til de noen og seksti som vi sendte forrige termin, har vi nå også fått til å sende noen nye. Spesielt glad er jeg for å få sende disse tre på videregående skole; Margaret, Sirya og Brian.

Brian til høyre skrev jeg om da han startet i januar. Han er en foreldreløs gutt som bor hos noen i menigheten vår, men som ikke har hatt råd til å sende han på videregående. Videregående skole er langt fra billig her, selv om de finnes i alle prisklasser. Denne skolen som disse tre ungdommene går på er en ganske god internatskole en liten time nord. Brian ble veldig overrasket og glad da vi tok han til skolen i januar, og han har virkelig jobbet hardt for å bevise at han er verdt å satse på. Han ble den nest beste i klassen sin og fikk en gjennomsnittskarakter på B+!

Magaret bor hos ei fattig tante, etter å ha mistet både mor og far. Moren døde, og faren giftet seg på nytt. Som så ofte her i landet, så vil ikke stemor ta seg av stebarna når hun får egne barn, så da blir de sendt som en koffert fra slektning til slektning. Den ene fattigere enn den andre, og ingen vil ta ansvar eller har mulighet for å betale skolegang. Hun har vært hjemme i to år etter at hun ble ferdig på grunnskolen, uten å ha fått en sjanse til å gå på videregående. Men idag starter hun første året på videregående, i samme klasse som Brian!

Sirya på 18 år har blitt en av lederne i ungdomsgjengen, og vi har lenge prøvd å finne ut hvordan vi skal hjelpe han videre. Han kommer fra en veldig fattig familie, med en alkoholisert far. Han bor hos sin onkels kone nummer to, som onkelen besøker 1-2 ganger i året. Han må jobbe hardt og lenge hjemme for å få «privilegier» som mat, og det er ikke alltid han får det. Han ble uteksaminert fra videregående i fjor, men fordi han ble kastet ut fire måneder midt i det siste skoleåret fordi faren ikke betalte skolepenger, falt han av og strøk i kjemi og biologi. Dermed forsvant drømmen hans om å komme inn på medisinstudiet. Han gråt i ukesvis etterpå, overbevist om at alle håp for en suksessfull framtid var borte. Da vi luftet et forslag for han om at hvis han ønsket kunne han repetere de to siste årene på skolen for å forbedre karakterene sine, ble han helt paff. Han hadde ikke trodd det var en mulighet engang. Han er så takknemlig for å ha fått en ny sjanse, og så begeistret og veldig motivert for å jobbe knallhardt for å oppnå drømmen sin om å bli lege! Svigerfar som var på besøk her forrige uke møtte Margaret og Sirya, og tilbød seg å være fadder for disse to, for å sørge for skolegangen deres. Jeg gleder meg til å følge de videre, og se hvordan framtiden deres blir!

Kadzu er også en av de som vi sendte på internatskole i januar, og som nå reiser tilbake etter ferie. Hun gjorde det meget middelmådig på grunnskolen, men har imponert meg med gode karakterer denne første terminen på videregående. Det er utrolig hvordan det noen ganger er de med minst forutsetninger for å lykkes, som gjør det best. De som ikke får ting gratis, men som virkelig jobber knallhardt for å bevise at det er verdt å investere i de.

Ifjor på denne tiden tenkte jeg på Mariamo, dattera til en av våre nærmeste venner, Wasi. Hun gikk siste året på grunnskolen, og jeg visste at foreldrene hadde ikke en eneste krone for å sende henne på videregående og hjelpe henne med drømmen om å bli sykepleier. Vi hadde heller ingenting å hjelpe henne med, og jeg funderte på hvordan i all verden vi skulle greie å hjelpe henne ut fra ekstrem fattigdom og en dyster skjebne. Men nå, takket være en veldig sjenerøs sponsor, Inger, går hun på en kjempebra internatskole, og hun får så langt bare toppkarakterer! Hun jobber virkelig hardt for å bevise at det er verdt å satse på henne. Og ikke bare har vi fått hjulpet henne, men også mange andre ungdommer med å gå på videregående. For en utrolig tilfredsstillelse og glede det er å hjelpe disse ungdommene!

Lista over flere som ønsker å gå på skole er lang, men det er spesielt én som ligger mitt hjerte nært, som jeg har utrolig lyst til å få sendt så fort som mulig. Hun ble i likhet med Sirya uteksaminert ifjor, men på grunn av at bestemoren som hun har vokst opp hos siden hun var baby døde brått rett før siste termin startet, ble eksamensperioden og innspurten ødelagt, og hun strøk. Drømmen om å bli sykepleier har dermed blitt knust. Vi har veldig lyst å gi henne en ny sjanse. Hun er en av våre nærmeste og beste ungdommer, og jeg har så utrolig lyst å se at hun lykkes! Hun står på dørstokken og er klar som et egg til å dra så fort jeg sier vi har råd, så si gjerne fra om du kjenner at du har lyst å bidra litt til å sende henne sammen med de tre andre!

Ungdommene er håpet om forandring i dette landet!

This post is also available in English