Det er ikke så hyppige oppdateringer på bloggen lenger, men det håper jeg dere har forståelse for. Det er mange ting som foregår i livene våre, og hovedprioriteten min vil alltid være mannen min og barna mine. Sorg har vist seg å være noe nytt og uvant å jobbe seg gjennom for hele familien, som gjør at andre ting kommer i skyggen. Ofte setter jeg meg ned for å prøve å skrive om dagen vår eller noe som ligger på hjertet mitt, men så stopper det bare opp, eller så blir jeg distrahert av noe annet.
Jeg prøver også å være flink til å ta vare på øyeblikkene med ungene og å være tilstede. Spesielt med Sarah mens Esther og Leo er på skolen. Hun er nå 11,5 måneder, og utrolig aktiv. Hun er høyt og lavt på et sekund, og spiser på alt på gulvet, spesielt de små tingene du ikke ser selv. Jeg koser meg utrolig sammen med henne, men å passe på henne er nesten en fulltidsjobb. Jeg forstår hvorfor de lokale alltid bærer babyene på ryggen overalt, så de får gjort noe! Hun er utrolig morsom, og det er så gøy å se henne lære flere ord og større forståelse av ting rundt seg. Men det er ingen tvil om at det er travelt å være småbarnsmamma, spesielt med alle de ekstra ungene jeg har adoptert inn i hjemmet, som nesten daglig er her på besøk. Men det gir meg så mye glede å være en mamma for ungene i nabolaget vårt!
Disse siste ukene har det vært høyt tempo og mye besøk hjemme hos oss. Ofte har vi vært 15 stykk til lunsj og flere. Nå er studentene dratt tilbake på skolen, og de fleste gjestene er dratt. Det er utrolig deilig nå når vi har fått to store gjesterom nede og eget gjestekjøkken, som gjør at det er enkelt å ta imot mange gjester. Vi setter så stor pris på både Kristine, Vegard, Mona, Marie og Clare som har brukt av tiden sin her de siste ukene. Vi føler oss beriket og velsignet av tiden de har vært her, og det vet jeg de lokale også gjør. Vi gleder oss til mer besøk utover sommeren og høsten!
This post is also available in English
