Jo lengre vi er her, jo mer fascinert og sjokkert blir jeg over det enorme behovet på og mangelen på kompetanse som finnes på alle plan.

Denne uka fant jeg ut at våre fjortenåringer som går siste året på grunnskolen ikke kan forskjell på mm, cm og m, og ikke vet hvordan man regner ut radius og diameter. Tolvåringene kan ikke grunnleggende engelsk grammatikk og flere vet ikke hva brøk er.

Neste uke begynner de med eksamen. Denne uka har vi hatt svigerfar på besøk med venner fra Mo i Rana. En av de, Eivind, er lærer på videregående og har også jobbet mye med leksehjelp og hjelpeundervisning flere steder. Han hjalp noen av de eldre studentene forrige lørdag, og på bare et par timer hjalp han de å skjønne formler i matte og fysikk som de aldri har forstått før, og flere nye måter å tenke på. De var alle så oppglødd etter de timene, og Eivind har fortsatt å hatt undervisning med et par elever som sliter veldig hver ettermiddag denne uka.

For en utrolig ressurs det er med gjester! Jeg elsker når folk bruker kompetansen og gavene de har til å hjelpe andre. Men trenger ikke være misjonær eller helsepersonell for å hjelpe. Eivind har virkelig gjort en fantastisk jobb denne uka, og kunnskapen disse ungdommen sitter igjen med vil endre livene deres. Nå er det avsluttende eksamener de neste par ukene, som avgjør om de må repetere skoleåret eller får rykke opp til neste klasse.

Idag arrangerte vi leksehjelp hele formiddagen fra 9-12, og vi hadde 7 ungdommer som kom og ønsket hjelp. Eivind satte seg med 6-7 klassingene og lærte de metriske lengdeenheter, Joshua jobbet med engelsk grammatikk med Sande, og jeg tok meg av 4-5 klassingene. Jeg hadde skrevet ut endel arbeidsark fra nett, blant annet matte for andreklasse og fjerdeklasse. Jeg ble overrasket over det lave nivået, og ei på tolv år slet tilogmed med å regne ut 30-5! Men vi hadde ihvertfall en fin tid, og de fikk forhåpentligvis lært endel nytt.

Utfordringen min er at det er så utrolig mye jeg syns er kjekt og givende, men jeg har ikke tid eller overskudd til alt. Men dette med leksehjelp og å investere inn i utdanningen til ungdommene kjenner jeg ihvertfall er noe jeg brenner veldig for, og som jeg håper vi kan finne en måte å prioritere enda mer.

This post is also available in English

%d bloggere liker dette: