Idag var vi på barselbesøk til ei i menigheten som fikk ei jente på mandag. Hun bodde i et lite, innestengt rom, og siden strømmen har vært borte hele ettermiddagen, var rommet utrolig mørkt. Vi hadde kjøpt med bleier som er utrolig dyrt her nede, i tillegg til mat, såpe, olje, bind, sukker og vaskepulver.

Dette var hennes første barn, og jeg kunne fort se at hun hadde litt problemer med amming. Sykehuset hadde også veid babyen til 4,5 kg som jeg tvilte sterkt på, da hun overhodet ikke var en stor baby! Vi avtalte at jeg skulle komme tilbake imorgen med vekt og babyklær og ha et lite ammekurs med henne. Det var stor suksess for de to jeg hjalp tidligere i år, som har hatt helt problemfri amming siden det.

Dette er andre babyen i menigheten vår på en måned, og det er fortsatt flere som er gravide. Jeg elsker å dra på barselbesøk, få velsigne de med mat og bleier, kose med nyfødt baby, og bidra med den kompetansen jeg har som helsefagarbeider og trebarnsmor. Det er tydelig at de syns det er veldig betryggende å spørre noen om råd og erfaringer og få hjelp som de føler er mer pålitelig enn det mange av de eldre bestemødrene gir.

This post is also available in English