Nå når sommeren virkelig har meldt sin ankomst, og magen har begynt å komme, så har det blitt flere og flere plagg som har blitt skyvd bakerst i skapet, og jeg fant ut at årets sommergarderobe var virkelig ikke noe å skryte av. Så da ble det litt prioritering av nye klær til ho mor;-) Her i byen er det bare Hennes&Mauritz som selger gravidklær, og de er ikke noe særlig fine syns jeg, så da måtte jeg ty til nettshopping. Mamalicious er den nye favoritten!
Den korallrøde kjolen i midten har jeg kjøpt for å ha på i bryllup til onkelen min om 4 uker. Håper magen har vokst godt til da, for foreløpig er den litt for stor;-) Greit at magen ikke blir gigantisk, men foreløpig føler jeg at det bare ser ut som jeg har lagt på meg, så jeg gleder meg til den blir litt større.
Idag er jeg forresten halvveis! Det er helt utrolig hvor fort dette går. Det er nå den virkelige moroa begynner, syns jeg. Nå begynner magen å vokse, det blir sterkere og sterkere liv på innsiden, og det blir mer og mer virkelig for meg for hver uke at vi snart skal få en liten nyfødt baby i hus igjen. Selvfølgelig så er det også nå at plagene etterhvert begynner å tiltre, men de sorgene tar jeg ikke på forskudd. Langt ifra alle som får noe særlig plager også, og jeg var i forholdsvis god form hele veien med Esther, bortsett fra vonde kynnere og litt vondter her og der, men det er glemt for lenge siden. Det er jammen meg fantastisk at kroppen greier å glemme det verste av smerter og fødsel og hele pakka med engang ungen er ute. Jeg husker jo godt at det var vondt, men ikke hvor vondt det var, og jeg ser kun fram til neste fødsel!
…Dere greier litt mer gravidsnakk, gjør dere ikke? Idag er jeg skikkelig i gravidmodus, skjønner dere;-)
Jeg har tenkt endel på i det siste at det er litt av et ansvar å gå gravid. I 9 måneder så bor denne lille babyen inni meg, og opplever og påvirkes av hvordan jeg har det. Føler jeg sinne, så påvirker det. Føler jeg fred, føler han fred. Er jeg glad, føler han det. Er jeg stresset, føler han det. Hvordan påvirkning det har på utvikling vet jeg ikke, men jeg vet ihvertfall at jeg ønsker at babyen min skal vokse i et harmonisk, fredfullt og stressfritt miljø. Og er det noe som er en utfordring for meg, så er det å ikke bli oppkava og stresset. Helt siden jeg var ung så har det vært en av mine svakheter, jeg lar meg lett kave opp og bli småstresset. Noe som også vises på blodtrykket mitt. Så fokuset mitt for tiden er å prøve å slappe av, roe ned, og holde blodtrykket lavt nok slik at jeg kan fortsette å jobbe i mange måneder til, og at den lille kan ha best mulig vekstvilkår. Målet mitt er å ihvertfall jobbe til over sommeren, da er jeg 33 uker. Allerede nå så merker jeg at jeg får kynnere av å være hos enkelte brukere, hodepine er en gjenganger etter endt vakt, og en god del tid utenom jobb brukes til å hvile og lade opp til ny arbeidsdag. Men jeg elsker jobben min, og håper at jeg greier å holde ut så lenge som mulig:) Selv om savnet etter Esther blir større og større for hver dag. Det skjer så utrolig mye nå, og nesten daglig lærer hun seg nye ting. Nå har hun begynt å reise seg opp ved ting og flytte litt på beina, så er vel ikke lenge til hun går rundt bordet her. Hun har også lært seg å klatre opp trapper, og hun er verdens søteste når hun gjør det!
This post is also available in English
Trackback/Tilbaketråkk