Nå er vi atter igjen på Oppdal og nyter late, rolige dager. Så utrolig takknemlig for å ha dette fristedet å komme hjem til. Mamma har fri hele uka, og jeg er så utrolig heldig at hun står opp med Esther så vi får sove lenge. To dager på rad så har jeg sovet til halv elleve nå!! Veldig uvant, men trengte det nok. Godt å slippe å hvile på dagtid, som jeg ofte må om jeg står opp tidligere. Ingen tvil om at kroppen trenger mer hvile. Jeg ser fram til at svangerskap – og barselperioden er over og jeg får litt normal energi og overskudd tilbake igjen. Selv om jeg nyter hver dag av denne perioden også, det går så fort! Nå er det 7 uker og 5 dager igjen til termin, og jeg begynner å føle at det er veldig nært. Det er så utrolig mye som skjer før den tid og mye jeg må gjøre, så er overhodet ikke utålmodig. Bekkenet er også mye bedre enn tidligere i sommer etter at jeg var hos fysioterapeut og fikk knekt opp en låsning i ryggen igjen, så det er godt å ikke føle seg helt immobil.
4 generasjoner
Jeg og Esther og hennes fantastisk gode oldeforeldre!
I helga var vi som sagt på slektstreff på Jondal, ei øy 1,5 t sørøst for Bergen. Jeg har aldri visst noe særlig om plassen og slekta annet enn at jeg har sett bilde i mammas barnealbum av at de besøkte oldemora hennes som bodde der. Men nå besøkte vi gården hvor Esthers tipp-tipp-tippoldeforeldre bosatte seg etter at de kom hjem etter ti år i Amerika i 1894. Og så fikk vi høre slektshistorien hele veien nedover, ned til mormors generasjon. Slektstreffet gikk litt vel langt bak i tid syns jeg da, men det var vel for at det var de som grunnla gården. Og det var utrolig kjekt å treffe igjen tanter og onkler og søskenbarn av mamma som vi har hatt jevnlig konktakt med oppigjenom oppveksten. Og noen av tremenningene mine traff vi også.
På vei hjem ifra Jondal kjørte vi over Hardangervidda, og stoppa ved Vøringsfossen. Jeg skulle ta et bilde av Esther og mamma med fossen i bakgrunnen, og da kom det et titalls japanere som ble helt ville og gestikulerte og veivet og lo og knipset ivei som gærne. De stilte seg opp ved siden av Esther og mamma og ropte «Lovely!» «Beautiful!» mens de strøk og smilte og prøvde å lokke fram smil hos Esther. Hun ble helt satt ut og litt beskjeden, men smilte høflig. Jeg er sikker på at de har flere bilder av Esther på kameraet sitt enn naturen de kom for;-)
Da vi etter en lang kjøretur endelig kom hjem til Oppdal var det stor gjensynsglede med bestefar. Esther hvinte av fryd og slengte seg i armene hans og gav han et stort nuss! Haha, hun har blitt skikkelig raus på å gi nuss siste dagene, helst med halvåpne lepper og midt på munnen;-) Lurer på hvem hun har lært ifra?
Esther og bestefar har en liten sangstund før leggetid
This post is also available in English
