Nå begynner straks et nytt år. Og med et nytt år følger ofte nye forsetter og drømmer. Mange ganger går de samme drømmene og målene om og om igjen hvert år. Uten at de blir gjort noe med.
Jeg opprettet ikke denne bloggen for å være nok en mammablogger, eller for å komme på topplista, men fordi jeg vil inspirere. Inspirere andre til å følge sine drømmer. For å vise at det går ann! Det er mulig å gjøre noe med det man drømmer om, om det så er en så vill og gæren drøm som å flytte til Afrika for resten av livet! For noen er det vanvidd, og rent fornuftig sett så er det jo egentlig det. Jeg velger å reise ifra luksusen og overfloden i trygge, komfortable Norge hvor all familie og venner er. Til hva? Jeg vet ikke. Jeg vet at det blir uutholdelig varme. Stor fattigdom. Hjerteskjærende historier. Korrupsjon. Prostitusjon. Sult. Død. Enorme utfordringer.
MEN! Det blir liv! Glede! Lykke! Takknemlighet! Frihet! Gledestårer! Barnelatter! JEG kan være med å bidra til det. Jeg kan gjøre en forskjell, og dele av den overfloden jeg har, med de som ikke har noe. Og jeg velger å ihvertfall prøve, rett og slett fordi det er drømmen min. Og jeg vil heller prøve, og ende opp med å ikke få det til, enn å sitte hjemme i Norge og ikke tørre å bryte opp i A4 livet mitt på grunn av frykten for å ikke lykkes.
Jeg kan mette sultne mager
Og jeg håper inderlig at gjennom denne bloggen, og gjennom å følge meg på min reise til min livsdrøm, så kan du få inspirasjon til å gjøre noe med dine egne drømmer. Hva de enn er. At du skal våge å gå utenfor boksen, og ikke gå hele livet å tenke å «hva hvis jeg hadde prøvd?» For om man prøver hardt nok, så kan man få til hva man vil!
Jeg forstår at noen er mer bundet opp i forpliktelser enn andre, og at ikke alle har sørget for at ektefellen/kjæresten er med på laget som jeg gjorde, før det er for sent, men alle kan gjøre noe! Det går for eksempel ann å støtte med penger, slik at de som er ute i felten, som meg og Stig Ove, har større muligheter for å hjelpe. Ideene og visjonene er mange, men den største utfordringen er som regel økonomi. Noen få kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen:) Her har for eksempel Iris Ministries som vi skal jobbe gjennom, et fadderprogram hvor man kan være sponsor for et barn. Enten på barnehjemmet, eller en landsbyunge.
Rolland Baker(leder for Irismin med kona Heidi), sa da vi var der ifjor: «de rikeste er ikke de som har mest, men de som nøyer seg med minst.» Og jeg vet – jeg vil leve et rikere liv i Mosambik, enn i Norge. Fordi det er drømmen min, det er det hjertet mitt lengter etter.
Hva er dine lengsler og drømmer? Det er aldri for sent å gjøre noe med det. Og ingenting er for lite. Våg å drøm! Våg å prøv!
This post is also available in English
