Dette innlegget hadde jeg egentlig tenkt å få ut på lørdag, siden Leo var åtte måneder da, men ting går ikke alltid som planlagt.
Men jeg ville bare fortelle litt om godgutten vår som er blitt så stor, vet at mange familie og venner følger ivrig med på bloggen og lurer på hvordan det går.
Vi har straks vært her en måned, og det har skjedd så store forandringer med Leo på den tiden! Jeg har skrevet notater på hvor gammel Esther var når hun fikk tenner, krøp, satte seg opp, osv, og det er så gøy å se forskjellene på de. De finnes stort sett ikke like, verken i utseende eller personlighet.
Leo er utrolig søt og nuskete, tålmodig, sjarmerende og elsker å kose. (Okei, det har de til felles!) Men han er også utrolig guttete! Barsk, brautende, og bråkete. Han sitter ikke i ro et sekund, hopper, herjer og bakser med armene. Han er veldig sterk i klypa, og hvis han har fått tak i noe Esther har, kan hun bare glemme å ta det tilbake, for han er mye sterkere enn henne. De veier det samme (i underkant av 10 kg), og det er kun det at han ikke går enda, som gjør at han ikke har fullstendig overtaket på storesøsteren sin;-) Haha, de er et så artig par! De er utrolig opptatt av hverandre, og det er ingen de finner mer glede i enn hverandre. Han lyser opp når han ser henne, og gliser sitt største smil bare av å høre stemmen hennes. Hun kommer bort og stryker på han og snakker med den lyse «mammastemmen sin» (hermer etter meg) og nusser og koser og leker med han. Det er så koselig!
Her en kveld da Leo holdt på å få vannkopper hadde han dårlig matlyst og ville ikke spise kveldsgrøten sin, bare gråt og spytta ut. Så kom Esther og ville prøve, og jeg regnet med at det bare ble gris, men han spiste ikke når jeg gav uansett. Og jammen meg så spiste han hele skåla! Og lo seg gjennom måltidet i tillegg. Da ble jeg imponert.
Han er generelt noen få uker tidligere ute enn hva Esther var med alt. Han fikk to tenner for ca to uker siden, og begynte å krype for ei ukes tid siden. Nå er det opp på kne og dra seg bortover, så mangler bare at han skjønner at han skal opp på hendene samtidig, og faktisk flytte på knærne. Men han øver iherdig, så tror ikke det er lenge til han knekker den koden. Han var såååå nær ved å sette seg opp idag, men falt ned på magen igjen, så det er neste milepæl vi venter på! Og han vil helst stå hele tiden og gliser sitt stolteste smil.
Nå har han jo hatt vannkopper, så nå er vi glad for at det er unnagjort og kan krysses av! Samtidig så er det heftig sikling og tannplager på gang igjen, men jeg håper tennene kommer fort ut. Ting skjer fort i denne alderen!Leo er en fantastisk liten gutt, med en herlig personlighet, og vi er så utrolig stolte av ham:)
This post is also available in English
