Det er fascinerende å se hvor mange måter Gud kan vise kjærlighet og bringe helbredelse på.
Jeg fikk fortalt bakgrunnshistorien til to av Esthers beste venner her om dagen. Det var hjerteskjærende. Uten å gå inn på for mange detaljer, så er de et tvillingpar, en jente og en gutt. De hadde vært her på barnehjemmet da de var nyfødt, fordi moren var død og faren var alkoholiker. Men da en pastor ønsket å adoptere de, satte familien seg av en eller annen grunn på bakbeina og tok de hjem igjen. Hvor de ble alvorlig misbrukt av faren sin, begge to. Det endte med at jenta måtte sykehusinnlegges pga skader i underlivet, tre år gammel. Da tok farfaren de med seg til barnehjemmet her, og sa at barnas far kom til å drepe han om han fant ut at han hadde gjort dette, men han måtte sette barnebarna først og redde dem. Tvillingene var fullstendig ødelagt da de kom hit, og var så ville at de holdt ikke ut i småbarnshuset i mer enn seks uker. Da flyttet de de til et mindre hus med seks barn, og kun to voksne å forholde seg til. De var helt umulige. Det er vanskelig for meg å skjønne, for nå er de verdens snilleste og søteste femåringer. Med gode, snille øyne, og det søteste og bredeste smilet du kan tenke deg. Hun misjonæren som de bor hos sa at hun var så rørt av å se hvordan spesielt denne gutten har knyttet seg til Esther. Han er så utrolig god og snill med henne, og viser henne ekstra mye oppmerksomhet hele tiden. Hun sa det var første gangen han har vist interesse for noen andre barn på en omsorgsfull måte. De har virkelig funnet tonen. Han beskytter henne når de andre barna er røffe mot henne, og tar tilbake veska og dukkene hennes om noen prøver seg på å ta de. Når de andre ungene prøver å løfte henne og behandle henne som en «dukke» roper han nei og dytter de unna og legger arma beskyttende rundt henne. Han er så mild og godhjertet. Og det er så rørende å høre hvordan han har forandret seg.
Tenk så fantastisk at de tvillingene kom hit! At de hadde en farfar som var så glad i de at han tok sjansen på å ofre sitt eget liv for å redde dem. Jevnlig, men ikke ofte, kommer han og farmora og besøker barna, men faren vet enda ikke hvor barna er.
Det er så utrolig mange triste skjebner. Det er hjerteskjærende å høre på. Det er en vanskelig balansegang mellom å lukke seg fordi det er for tøft, og å tørre å åpne seg, for å greie å elske enda mer. Men det er ekte, sann kjærlighet som forandrer mennesker, og derfor velger jeg å prøve å åpne meg og vise de kjærlighet. I form av ord eller handlinger. Det er utrolig hvordan kjærlighet kan forandre et liv! For alle som har hørt om Heidi Baker, grunnleggeren av organisasjonen vi jobber i nå, og mitt store forbilde, så er en av hennes hovedverdier å «Love the one in front of you/ Elsk den ene foran deg». Og kjærligheten har forskjellig ansikt utifra hvem du møter. For den sultne så ser kjærlighet ut som mat. For den hjemløse ser kjærlighet ut som et hus. For den foreldreløse ser kjærlighet ut som et hjem. Det er så uendelig mange måter å vise kjærlighet på. Jeg føler meg som en student som såvidt har begynt i 1.klasse. Det er så mye å lære! For en reise dette er!
Oss og Heidi Baker da vi gikk hennes misjonsskole, Harvest School, i 2011
Her kan du lære mer om Heidi Baker, også kalt Mor Theresa av vår tid.
This post is also available in English
Trackback/Tilbaketråkk