Idag tenkte jeg at jeg skulle spørre dere om råd. Jeg vet at det er mange forskjellige mennesker som leser bloggen min, både med masse erfaring og utdannelse på forskjellige områder, så forhåpentligvis kan jeg få masse god hjelp her!

Vi har ei jente her på basen som er 18 år, har diabetes type 1 og får insulin morgen og kveld. Det i seg selv høres nok ikke så krevende ut. Men hun har et blodsukker som svinger mellom 5 og 30 mmol/L(…!!), og det ligger stort sett mellom 15-20. Det finnes utrolig lite kompetanse om diabetes her til lands. Selv om hun har blodsukker på over 20 mener legen at det ikke er farlig fordi hun ikke har særlig mange plager. Vi oppfordrer henne til å drikke hele tiden, og prøver å forklare hvor viktig det er med riktig kosthold, men det er utrolig utfordrende når hun spiser fellesmåltider med 500 andre og ikke virker å ta sykdommen seriøst. Og det lokale helsepersonellet tar det ikke seriøst!! Flere ganger de siste par årene har hun vært innlagt på sykehus med DKA (Diabetisk Ketoacide).

Siden jeg har jobbet med eldre mennesker i flere år og sett langtidsvirkningene av et dårlig regulert blodsukker, grøsser jeg… Jeg har prøvd å snakke med henne og forklare hvor farlig det er med høyt og ustabilt blodsukker, men det synker ikke inn. Vi har prøvd å være med på legekonsultasjonene og forklart våre bekymringer, men de sier vi måler for ofte!! Det er utrolig frustrerende. Ved siste legetime økte han insulindosen littegrann, men det ser ikke ut til å ha hatt særlig effekt. Bortsett fra at hun av og til på morgenen er lavere enn før (mellom 5 og 10). Men på kvelden er det mellom 20-30 mmol/L.

Huff, noen kloke mennesker som har råd til hva jeg kan gjøre? Det er utrolig vanskelig å akseptere at man bare kan hjelpe til en viss grad av og til, når jeg vet hvor utrolig lett håndtert dette hadde vært hjemme i Norge!

This post is also available in English