God morgen! Klokka er enda ikke bikket åtte, og jeg er allerede på tur ut døra. Husker dere den brannen jeg fortalte om på fredag? Den med brennende drivstoff som ble kastet på en mann som hadde polyesterarbeidstøy på og ble satt i full fyr… Han ble sendt rett til det dyreste, beste privatsykehuset i byen, slik at han skulle ha best mulig sjanse for å overleve og ikke få infeksjon. Det har de heldigvis greid, men de er ikke særlig flink på sykepleie. Igår ettermiddag flyttet vi han dermed hit. Vi har et isolasjonsrom oppe på klinikken som vi har gjort om til sykestue for han. Hele ryggen og ermene hans er full av åpne sår, og han greier ikke å røre armene, de er helt stive og bandasjerte. Han greier derfor ikke å gjøre noenting selv, og sykepleierne på sykehuset var ekstremt dårlig på å gi han drikke, pusset ikke tennene hans en eneste gang, og hjalp han sjelden med å ordne puter, osv. Så jeg tror nok han får det mye bedre her. Jeg er på tur opp dit nå for å være med på sårstell. Det tar nok minimum to timer. Vi har funnet fram alt vi har av sterile hansker, sterile sårstellsett, gode bandasjer, osv, men det varer ikke mer enn et par dager. Lederen på basen, som også er sykepleier fra Australia, er dermed blitt sendt til Sør-Afrika for å kjøpe mer. Man kan få tak i en god del der, selv om det er veldig dyrt. Men når det er snakk om ting som dette så får man alltids tak i penger. Han er jo arbeider her, og har såklart ingen forsikring eller råd til å betale selv. Dette er en mann som har vokst opp her på senteret siden Heidi og Rolland Baker startet basen på begynnelsen av nittitallet, i tillegg til å ha jobbet her i mange år, og han er nær til manges hjerter. Så pengene til sykehusopphold og behandling har kommet rullende inn etterhvert som folk har fått vite om ulykken. Det er utrolig hvor sjenerøs mennesker er når behovene melder seg! 🙂
Ha en fin dag folkens, snakkes senere!
This post is also available in English
