Hei folkens! Idag jeg hatt fri, og det har vært deilig! Først dro vi til butikken i formiddagen og handlet. To dager i uka settes det opp buss fra senteret her som kjører til butikken så misjonærer og besøkende får handlet. Det er ganske komisk, for utvalget i butikken varierer veldig fra uke til uke. Jeg kan for eksempel finne melis i alle butikker én uke, mens jeg så bruker tre uker på å finne melis noen steder! Idag hamstret vi creme fraiche som vi fant for første gang, og i forrige uke fant vi tortillalefser, det hadde jeg aldri trodd!! Så nå leter jeg etter masse godt vi kan bruke det til den neste uken. Alltid godt med litt variasjon.
Jeg fikk et par spørsmål for et par uker siden, som jeg tenkte å svare på i eget innlegg, da det sikkert er flere som lurer på dette. Hvor lenge blir barna på senteret? Og er det kun foreldreløse barn som bor her? Hva skjer med barna som kommer akutt inn på senteret, etter endt behandling?
Vi samarbeider alltid med Social Services, altså barnevernet i Mosambik. I sammenheng med den saken jeg fortalte om for noen uker siden, hvor det kom to små gutter inn på senteret etter å ha blitt forsøkt kvelt av sin mor, så nektet hun å oppgi noen opplysninger, og det endte med at vi satte en annonse på tv, som førte til at barnas far og mormor kom hit. De gav oss (etter tre uker) navn, fødselsattest, og familieopplysninger, men ingen av de kunne ta seg av barna pga diverse årsaker. Barnevernet bad oss derfor beholde barna. Sånn er det i de fleste sakene; det er barnevernet eller politiet som sender barn hit, enten fordi de er foreldreløse, eller fordi foreldrene ikke kan ta seg av de. Vi har et reintegrasjonsteam her som kontinuerlig jobber med å reintegrere barn til familiene sine, der det er mulig. Altså sende de hjem. Når et barn blir tatt fra familien, sier vi aldri at det er for alltid, men at det er for ett år. Iløpet av det året gjøres det regelmessige hjemmebesøk hvor man prøver å tilrettelegge for at barna kan komme hjem. Man hjelper med mat, jobb eller å bygge hus. I de fleste sakene er det ikke mulig å sende barna hjem igjen, enten fordi mor eller far er alkoholiker(veldig vanlig), på grunn av vold eller seksuelt misbruk, eller fordi familien er veldig fattig og ikke har råd til å ta seg av barnet. Men vi sier alltid at vi tar oss av barnet for ett år i slengen, hvis ikke så får foreldrene bare nye barn og glemmer de andre, og historien gjentar seg.
Barna får bo her til de er atten år. Etter det slenges de selvsagt ikke ut på gata, men reintegrasjonsteamet jobber også her med å forberede ungdommene for voksenlivet, og hjelper de med jobb og å finne/bygge seg hus og reintegrere de i samfunnet. Av og til er det ikke så enkelt å flytte ut i landsbyen, og mange får bli boende på senteret og hjelpe til og jobbe på senteret. Veldig mange av arbeiderne her er også menn og kvinner som er vokst opp på senteret her, og som så fikk seg jobb her når de flyttet ut og fikk seg hus og familie. Så de blir tatt godt vare på!:)
Idag var jeg og Lise og ungene ute på lekeplassen sammen med barna i babyhuset, fra 18 mnd til 4 år. Det er så gøy å se hvordan de vokser og trives og utvikles seg!:)
Esther er så glad i denne gutten, Lucas. Først og fremst fordi han heter det samme som onkelen hennes tror jeg;-)
This post is also available in English
