Igår dro vi som sagt til Malwani, hvor Stig skulle preke. Vi halte oss opp av senga halv sju, og var klare til å dra kvart på åtte! Heldigvis ikke noe vi gjør hver søndag.. Jeg hadde forventninger om en idyllisk og koselig søndag i bushen, men helt slik ble det ikke! For det første så hadde Leo sovet dårlig natten før, så både han og vi var trøtte. For det andre så var det glovarmt og klamt ute, og for det tredje så er ikke Leo like møteflink og bedagelig som søstera! Esther har aldri vært noe problem å hatt med på møter, hun sitter stille og rolig og leker eller følger med på det som skjer. Leo derimot brøler, herjer, roper, og greier ikke å sitte i ro et sekund, bortsett fra når han spiser. Så jeg prøvde desperat å stappe i han flest mulig kjeks og vann, og utenom det så var jeg for det meste ute med han. Med oppmerksomheten festet på han hele tiden, ellers var munnen full av sand. Haha, den gutten altså. Han er så
komisk. Så brautende, energisk og utålmodig!
Mens Esther satt rolig i fanget til Dinis og hørte på pappas preken:)
Heldigvis kom Leos favorittmosambiker Mateus ut på slutten og lekte med Leo og de andre barna litt:) Mamma hadde ikke energi til å gjøre så mye!
Det er så mange aspekter ved denne kulturen jeg ikke forstår. En av de er hvor lite knyttet de virker å være til barna sine.. Denne gutten her, er sønnen til en av våre gode venner. Han og barnemoren har aldri vært sammen, og gutten på fire år har inntil nylig bodd sammen med moren sin i en landsby et lite stykke unna. Pappaen har kun fått lov å besøke han sporadisk. Men nå har moren giftet seg med en ny mann, og da kunne ikke sønnen bo hos henne lenger!!! Så nå har han flyttet til farmora. Det passet seg kanskje ikke med en «lausunge» i hennes nye familie? Helt horribelt at en mor kan gjøre sånn, spør du meg… Det positive med det er at pappaen får muligheten til å bruke mye mer tid med sønnen sin, og det var virkelig rørende å se hvor de koste seg sammen på søndag. Etterhvert når han får bygget ferdig huset sitt flytter sønnen inn med han. Broren hans opplevde nettopp det samme; Han ble skilt, og da flyttet han og sønnen på ett år inn til hans mor (altså farmora som også tok til seg gutten på fire), mens barnemoren er fri og frank og har større sjanser til å finne seg en ny mann. Som en mor grøsser det i meg, men kan ikke annet enn å akseptere at det er en helt annen kultur her…
This post is also available in English
