Nå er det ti dager siden jeg la ut et innlegg og fortalte om at Leo plutselig reiste seg opp og tok sine første småe skritt. Siden har han faktisk ikke gått noenting alene, bare øvd på å reise seg og gått endel på alle fire. Men idag bestemte han seg plutselig for at tiden var inne. Vi satt på gulvet og lekte før middag, og utifra intet reiste han seg opp og begynte å gå! Først var det kun et par ustødige skritt før han mistet balansen, men han reiste seg rett opp igjen og fortsatte. Han lo og lo og øvde og øvde. Han gikk fra meg til Stig og snudde og tilbake igjen, og virket å aldri bli lei. Han ble stødigere for hver gang, og plutselig gikk han over hele stuegulvet, og fram og tilbake! Det var så herlig å se hvor stolt han var. Esther syntes også det var veldig stas, og hun ville også sitte og ta imot lillebror sånn som mamma gjorde:) Nå er en ny epoke begynt her i huset! 
Det er ingen som får Leo til å le så mye som Esther, de hikster av latter sammen!
This post is also available in English
