Selv om vi i vårt arbeid her nede opplever utrolig mye trist og utfordrende, så koser vi oss utrolig mye. Det skjer masse mirakler og helbredelser, folk blir frelst og lærer å kjenne Jesus, og barn med grusomme fortider får kjenne kjærlighet og tilhørighet. Og ungene våre.. de elsker livet her!
Det er utrolig fascinerende å se hvor mye ungene har tilpasset seg livet her nede. De skravler ivei på portugisisk, og hermer etter både fakter og ord. Esther glir rett inn i vennegjengen, og Leo sjarmerer alle med slengkyss og oppmerksomhet. Han har nå blitt femten måneder, og siden han var sju måneder gammel da vi flyttet hit, har han nå bodd lengre i Mosambik enn i Norge. Selv om det blir mye savn etter familien hjemme, anser jeg ungene som heldige som får en multikulturell oppvekst, og muligheten til å lære seg tre språk fra de er små. Og de opplever så mye spennende som de aldri hadde hatt muligheten til om vi hadde bodd i Norge! Det har gått over all forventing å flytte til Afrika med små barn!
Esther koser seg med venninna si Katia. Skravla går på portugisisk!
This post is also available in English
Trackback/Tilbaketråkk