Hei! Det ble plutselig en ufrivillig bloggpause. De siste dagene har jeg vært syk, og i tillegg har internett vært borte siden igår formiddag. Dessverre bare en del av livet her nede:) Vi er bare glade for at det finnes internett her på basen, vi hadde egentlig fått beskjed om at det ikke fantes. Selv om det er svakt og ustabilt, så er det bedre enn ingenting!
Lørdagskveld ble jeg plutselig syk, med sår hals og hodepine og feber. De neste dagene har det vært av og på med intens hodepine, kroppsverk, betent hals, kvalme, svimmelhet og feber. Det er et par argentinske leger her på basen som ville jeg skulle teste meg for malaria, for alle symptomene pekte på det, men med tanke på inkubasjontiden er det lite trolig at jeg har det. Da måtte jeg ha fått det første dagen vi kom til Mosambik. Igår ble jeg heldigvis endel bedre, så nå går livet sin vante gang igjen, om enn litt redusert. Det passa rimelig dårlig å bli syk nå mens vi er midt innflyttingsfasen. Men Stig har heldigvis fått gjort en god del likevel, og vi har endelig fått pakket ut av koffertene og inn i skap og kommet litt i gang:) Ikveld har Stig tatt litt mål og tegnet litt skisser for seng som han skal lage. Imorgen skal han inn på markedet og kjøpe stål og sette igang og sveise.
Snakker om markedet, jeg var på markedet inne i Beira by idag sammen med en misjonær fra Brasil. Hun har fordelen at hun allerede snakker portugisisk flytende, og det er jammen en stor fordel. Jeg gleder meg til jeg får tid til å sette meg ned og studere språket igjen, for jeg er ivrig på å bli flytende i det! Det finnes et marked her i landsbyen Dondo, men bare en brøkdel av det inne i byen. Det var svæææært, med mange, trange gater og boder med skittent vann rennende gjennom beina dine, og folk som roper etter deg overalt og maser på deg for å kjøpe tingene sine. Litt som du kanskje har opplevd i Tyrkia, bare ti ganger trangere, skitnere og mer intenst;-) Men likevel syns jeg det er sjarmerende, og gøy å handle der. Og ikke minst finnes det alt mulig mellom himmel og jord. Ihvertfall av det som finnes her nede i Mosambik. Den beste frukten, grønnsakene, og krydderet, og hundrevis av andre små ting du ikke visste du trengte! Bare synd at det ikke er særlig trygt for kvinner å gå alene, neste gang bør vi helst ha med en mann. Folk er utrolig innpåslitne og prøver seg alltid på å lure deg, eller stjele fra deg. En full mann kom tilogmed bort og prøvde å gni seg inntil meg og blotte seg!! Jeg fikk heldigvis kommet meg unna raskt, men det er definitivt ikke et sted jeg vil ta med barna til. 
Det finnes en liten lekeplass her på basen som tilhører førskolen vi har her. Vi har en førskole med 65 barn fra landsbyen rundt her, som kommer fra fattige familier. De kommer hit hver dag for frokost og førskole, og en varm lunsj før de går hjem. Esther elsker å leke med ungene der nede, og har allerede fått seg et par spesielt gode venner. Jeg brukte også litt tid der nede igår, og med en gang jeg satte meg ned kom det ei jente på cirka 4-5 år som satte seg tett inntil meg og tok hånden min og lente seg inntil meg. Det var tydelig at hun var sulten på kjærlighet og oppmerksomhet. Både hun og storebroren gikk med fillete klær, og buksa til jenta hang midt på rumpa for den var altfor stor. Ingen av de hadde sko heller. Idag møtte jeg mora deres og de to tvillingsøstrene deres på ett år og fire måneder. Jeg og Adelaide, den brasilianske misjonæren jeg nevnte, tok moren, Helena, med til det lokale markedet, for Adelaide prøver å lære henne å finne måter å tjene penger på. Den stakkars mora hadde én baby i sjal på ryggen, og én i sjal på magen, og imens de gikk rundt og snakket hjalp jeg henne med den ene babyen som het Maria. Helledussan, så søt hun var!! Hadde desverre ikke med telefonen min så fikk ikke tatt bilde, men det skal jeg love dere kommer senere. Jeg smeltet helt. Det finnes ikke noe bedre i hele verden enn å sitte og kose og kysse på en afrikansk baby! Ikke i min verden ihvertfall;-) Jeg fikk sjokk da jeg hørte hvor gamle tvillingene var, for jeg gjettet at de var sju/åtte måneder gamle. De har visst vært veldig underernærte, og kan enda ikke gå eller stå selv. Jeg fikk veldig nød for denne familien. Storebroren er åtte år gammel, og kan verken lese eller skrive, og Adelaide har de siste tre månedene tatt på seg ansvaret for å lære ham dette, og neste år kan han forhåpentligvis få begynne på skole. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med Helenas familie, og andre som henne!
Esthers nye venninne:)
Dette er den mellomste søstera, Antonia.
This post is also available in English
Trackback/Tilbaketråkk