De siste par dagene har det regnet innimellom, og da har det blitt mye innetid. Men i går formiddag skinte sola igjen, og da tok vi ungene med ut på en spasertur i nabolaget. Vi prøver å være bevisst på å eksponere barna våre for fattigdommen og nøden, og se hvordan andre lever. Selv om vi bor i en fattig, afrikansk landsby, så er barna våre etter forholdene bortskjemte og har det veldig, veldig godt. «Ønsker meg sånn sekk, mamma. Har lyst på sykkel. Vil ha nye sko. Vil ha ny Elsakjole.»osv, osv.

Siden vi bor på en misjonsbase så bor vi som i en egen boble, og i de lokales øyne er vi veldig rike. Selv om vi hadde blitt sett på som fattige hadde vi bodd i Norge! Barna våre har ikke overflod. De leker med ødelagte leker og har hullete sko, men likevel har de mer enn nok, og det prøver vi å gjøre de bevisst på. Så vi tok de med ut og viste dem hvordan naboene og vennene våre lever.. I småe gjørmehus uten strøm og vann, og de koker mat over bålet. Noen av de har ikke et hjem engang. De aller færreste har leker, eller hele sko(eller sko i det hele tatt!). Vi minnet Esther på hvor velsignet hun er som har et hjem, en familie og mat på bordet. Og siden hun allerede har masse leker og klær, så kan vi ikke kjøpe henne en sekk selv om hun har lyst på det, eller nye sko, eller ny Elsakjole. Hun må vente til jul, for vi vil heller bruke pengene våre på å dele litt med de som ikke har noenting. Det var hun enig i.  Da vi skulle spise middag igår ville hun be til Jesus og takke Han for vi har et fullt kjøleskap:)

Et av de fineste husene i landsbyen.

This post is also available in English