Kjære tid, for en dag.. Dette går på topp to/tre av grusomme opplevelser jeg har vært med på.. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal skrive en gang, for jeg kan ikke dele for mye på nett, men samtidig kan jeg ikke la være å skrive om det heller.

Først; Stig prekte i kirka her på basen idag, og rett etter møtet får vi spørsmål om å bli med på et sykehus 1,5 t unna for å be for søstra til en vi kjenner som har fødselskomplikasjoner. Broren, jeg, og en jordmor som er på besøk og en mannlig misjonær drar. Vi får vite at fødselen starta hjemme i landsbyen og ungen kom med føttene først og satt fast med hodet. De vet ikke her hva de skal gjøre da, så de gjorde ingenting, og sendte henne til en større fødeklinikk.. 40 minutters kjøring på hullete veier.

Vi kom dit, og ble fortalt at det var tvillinger, og den første satt fast, med kroppen ute og hodet inne… Hadde vært sånn i over fem timer….! Jordmora håpet hun fikk en sjanse til å hjelpe til, for hun hadde fått ut ungen på et blunk. Etter litt overtalelse fikk jeg og jordmora gå inn, men bare for å be for henne. Det var et grusomt syn… En liten fødeklinikk som luktet som et hønsehus, med fødende kvinner liggende overalt, og så denne dama da.. På en båre, helt apatisk, med ungen som lå med kroppen ute, livløs. Vi kjente på magen hennes, men det var ingen bevegelser fra baby nummer to.. Mora ble så glad når vi kom, og du kunne se at hun fikk håp, men sykepleierne sa nei til at vi kunne hjelpe til med å få babyen ut.. Legen hadde allerede bestemt at hun skulle transporteres til Beira (2,5 t unna), og ingen ville ta ansvar for å gjøre noe annet. Vi kunne ikke bare bryte oss på heller, for da hadde vi fått trøbbel, spesielt siden babyen(e) var død.. Dette var en tøff opplevelse. Å se den desperasjonen i blikket til mora, den fortvilelsen til broren, og den ufattelige hjelpeløsheten vi kjente på over å ikke kunne gjøre noe!!

Det er så trist at mangel på kompetanse fører til så mye død. Det er ekstrem inkompetanse her i landet. Det er så grusomt trist og se folk dø i situasjoner som vi lett kunne ha hjulpet de i hjemme i Norge. Man føler seg så hjelpesløs og rådvill…

Når vi åpner misjonsbase i fremtiden håper jeg Gud sender en kompetent jordmor som kan åpne en fødeavdeling hos oss, så ihvertfall kvinnene i vårt nærområde kan få muligheten til en tryggere fødsel!

This post is also available in English