Idag feirer vi sju års bryllupsdag! Så fort de årene har gått, samtidig som det føles som om vi har vært sammen for alltid. Så utrolig mye som har skjedd på de årene, fra jeg var halvannen måned unna min attenårsdag til nå. Les mer om hvordan vi ble sammen under tagen «kjærlighetshistorie».
Jeg hadde planer om å få noen til å sitte barnevakt for ungene og gå ut og spise middag sammen idag, men det gikk ikke helt som planlagt. For tre dager siden ble jeg plutselig over natta veldig syk, med høy feber, oppkast, kroppsvondt, hodepine og sår hals. Jeg kavet meg etterhvert avgårde for å ta en malariatest som var positiv. Da måtte jeg begynne på medisin, og bare ligge i senga og vente på at medisinen gav virkning. Og det gjør den endelig idag, så nå har jeg mulighet å komme meg ut av senga litt og se ungene mine igjen:) Igår fant jeg også ut at jeg hadde halsbetennelse i tillegg, så nå når jeg har fått medisin for det så har halsen blitt litt bedre.
Vi har jo som dere har lest styrt og ordnet veldig til den konferansen som skulle begynne nå, og det har vært ei veldig hektisk uke. Konferansen startet dagen jeg ble syk, og da var vi heldigvis i mål med det aller meste, men likevel har det blitt endel løping fram og tilbake for Stig Ove som har måttet fikse ting. Innimellom å passe på ungene helt alene fra morgen til kveld, og å ta seg av meg. Han har vært skikkelig superpappa disse dagene, og jeg håper jeg blir fort frisk så han kan få en pustepause snart!
Edit: Dette innlegget ble forhåndsskrevet idag tidlig da jeg følte meg litt bedre, men utover dagen har jeg blitt verre igjen, og feberen er fortsatt høy og jeg føler meg fortsatt veldig dårlig. For alle som tror på bønn, så er vi veldig takknemlige for forbønn!:)
This post is also available in English
Trackback/Tilbaketråkk