Hei venner og familie!
Her går det fortsatt i saktemodus, da jeg enda ikke er helt frisk. Greide å pådra meg en bihulebetennelse som overlappet halsbetennelsen, og jeg går enda for halv maskin. Men dagliglivet går videre likevel:)
Esther med capulana og baby på ryggen som vanlig:)
Igår kunne vi endelig feire at vi etter mye styr og mye penger endelig har fått mosambisisk oppholdstillatelse for det neste året. Det har vært mye rot i denne prosessen og folk som ikke har gjort jobben sin skikkelig, som førte til at vi fikk en klekkelig bot for å ha oversteget visumperioden vår på 30 dager før vi søkte om oppholdstillatelse. Etter å ha prøvd å undersøkt i et par uker om det var mulig å minske den, måtte vi bare betale igår, i tillegg til det selve søknaden koster, og få oppholdstillatelsessøknaden vår behandlet. Immigrasjonskontoret har hatt passene våre i to måneder, og det føles veldig betryggende å ha fått de tilbake. Og det føles veldig befriende å slippe å dra inn til immigrasjonskontoret jevnlig og vente på et lite, glohett kontor med ungene i flere timer!
Vi har også forberedt gjesterommet vårt de siste dagene, og satt inn ei køyeseng. For om bare TO dager får vi besøk av tante Karianne, Stig Oves lillesøster. Det gleder vi oss utrolig mye til! Esther har hatt nedtelling lenge. Esther har allerede bestemt at hun vil sove i køyesenga med tante når hun kommer:) De ti dagene hun er her kommer til å gå i en rasende fart…
Leo har blitt skikkelig pappagutt i det siste, og når han hører Stig skal ut, så går han og henter sandalene sine og vil være med. Han gråter så sårt når han ikke får lov, og gliser så stolt når han får bli med:) Tidligere har han vært veldig mammadalt, så jeg nyter det;-)
This post is also available in English
Trackback/Tilbaketråkk