Man rekker mye før klokka åtte når minstemann våkner halv seks…! Og akkurat idag var det egentlig en bra ting, selv om mammaen er stuptrøtt. Vi holder nemlig på å pakke og gjøre oss klare for å dra ut i bushen for helga. Sammen med våre sveitsiske venner skal vi bo i telt i en landsby, og Stig Ove og Stephan skal ha seminar og Stig Ove skal preke på møtet på søndag før vi reiser hjem igjen. Jeg har vært litt i tvil på om jeg og ungene skulle være med, for jeg er spent på hvordan det blir å sove i telt sammen, og om de blir mest til forstyrrelse for Stig når han skal jobbe. Men vi bestemte oss for å ta sjansen. Jeg lengter etter å være mer ute i felten, og å ha mer samfunn med de lokale, de foreldreløse og fattige, de som faktisk er grunnen til at jeg er her nede.
Akkurat nå er vi i en sesong hvor det desverre ikke blir så mye av det som jeg ønsker. Vi er her på denne basen en kort periode for å lære noen ting som er viktig til vi skal starte vår egen misjonsbase, forhåpentligvis om ikke alt for lenge. Og da blir det ikke så mye fokus på hva vi vil gjøre, men hva lederne for denne basen vil. Og dermed så er det mye praktisk arbeid og reising og preking på Stig Ove, mens jeg i denne sesongen hovedsakelig er hjemme med ungene. Jeg verdsetter det høyt, og ser det som utrolig verdifullt å få bruke så mye tid med Esther og Leo, men jeg har en dyp lengsel etter å få utløp for alt det jeg brenner inne med også. En sånn helg som dette blir derfor kjærkomment, og jeg gleder meg til å komme ut fra misjonsbasens fire vegger og få møtt litt mennesker!:)
Vi har verken elektrisitet eller mobildekning der ute, så vi høres på søndag!:)
This post is also available in English
Trackback/Tilbaketråkk