Hei! Vi har vært uten internett i flere dager nå, men nå sniker jeg meg til litt mobildata fra Stig Ove. Av en eller annen merkelig grunn så fungerer ikke min.
Her har det vært en hverdagslig uke, krydret med litt uvanlige hendelser. Først så fant jeg i begynnelsen av uka ut at jeg hadde en mark i foten. Både jeg og Esther har hatt de én gang før, og Stig Ove faktisk seks ganger. Det er en mystisk loppe/mark som graver seg inn i huden din og spiser vevet og legger egg og sprer seg. Ubehandlet kan den vokse og spre seg så mye at den kan gjøre stor skade, og vi har sett folk miste både tær og ha oppspiste føtter av den. Det er veldig synd når det går så langt, for den er faktisk veldig enkel å fjerne med en nål og en pinsett. De jeg har tatt ut fra Stig Ove har vært småe på et par mm, så jeg ble skikkelig satt ut da den jeg dro ut fra tåa mi var rundt en cm lang! I tillegg til alle eggene jeg måtte skrape ut. Det var utrolig ekkelt, selv for meg som er vant til sår og ekle ting.
I ukedagene er Stig Ove opptatt fra åtte på morgenen med forskjellige arbeidsoppgaver og jobber for basen, mens jeg hovedsakelig tar meg av ungene, og gjør litt admin arbeid og småoppgaver, og har ansvar for Hospitality på basen. Det er som sagt flere misjonærfamilier med barn på basen, og vi bruker mye tid sammen. Spesielt jeg og ei fra Sveits henger mye sammen på dagtid med barna mens mennene våre jobber:)
Nå er vi akkurat kommet hjem fra en bushmenighet hvor Stig Ove har prekt. Han skulle egentlig dra alene mens jeg og ungene var hjemme. Men så etter at han allerede var en time forsinket (afrikansk tid), fant han ikke førerkortet sitt, så da måtte jeg og ungene kle på oss i full fart og bli med han så jeg kunne kjøre. Det var ikke akkurat planen for idag, men det var kanskje like greit, for hjemme har vi hatt hverken strøm eller vann siden igår. Og ungene koste seg med å danse og å leke med de andre barna. Før vi dro gikk vi til en av ledernes hus og fikk servert ris og kylling før vi kjørte hjem etter fem timer. Nå er det en liten time avslapping før jeg og Esther skal dra til Peniel, megakirken i Beira. Hun har mast i et par uker om å dra dit, hun syns det er så gøy.
This post is also available in English
Trackback/Tilbaketråkk