Hei alle hjemme! Her har vi en rolig helg, som har vært utrolig deilig etter å ha vært ute hele dagen og vært med mennesker dagen lang hele uka. Igår ettermiddag fikk vi en lokal gutt til å vise oss en strand i nærheten som mama Ali tipset om. Det er i en liten vik, og litt vanskelig å komme til uten god bil (eller å gå noen km), så det var ikke så mye folk der. Det var vårt første bad i havet siden vi kom, og selv om ungene foretrekker bassenget, tror jeg vi kan få mange fine dager der:)

Vi har fortsatt store vannproblemer i hele landsbyen, men det sildrer litt vann i én kran i huset, så vi samler opp det vannet og får gradvis nok til å vaske opp og skylle ned på do. Naboene sier at etter at det ble ny regjering i fylket for et par år siden, er det titt og ofte vannproblemer. Minst én uke annenhver måned, og ofte mer, er vannet helt borte. I april var vannet borte i hele FYLKET i TI hele dager!! På grunn av en krangel mellom vannselskapet og strømselskapet, som begge er kommunale… Det er helt sprøtt at det går ann. Så mange skadelidende og desperate mennesker som følge av sjefer som sitter på kontorene sine og krangler.

Blant alle de mange tusen som bor i Mnarani, vår landsby, er det kun én brønn. Det er i den lokale moskeen rundt en kilometer unna oss, og når det kommunale vannet er borte, er det timesvis med kø rundt brønnen der. Én brønn i hele dette store lokalsamfunnet på mange tusen er helt absurd, og alt, ALT for lite! Når du lever oppi det sammen med alle andre, forstår du mer hvilket stort problem det er, og hvor stor velsignelse en brønn er.

For et par dager siden fikk jeg og Stig vite at nabotomta vår er en tomt som grunneieren, en britisk mann, for lenge siden satte av for at nabolaget kunne bygge opp noe for lokalsamfunnet, for eksempel en lekeplass eller et samlingssted. Ingen har tatt initiativ til noe, og det står bare og forfaller og blir brukt som beitemark for løstgående kyr og geiter. Jeg og Stig begynte å drømme; hva om vi kunne velsignet nabolaget vårt med å bygge en brønn? Som hadde hjulpet alle i Mnarani, og spesielt de flere hundre som bor i vårt nærmeste nabolag. Tenk for en gave det hadde vært for lokalsamfunnet! Først slo vi det fra oss med at det sikkert er for dyrt. Men så samme kveld spiste vi middag med ei jente fra Norge som bor her i Kilifi og driver skole og bygger hus, og hun og kjæresten fortalte at de hadde en mann som nettopp har bygget en brønn for dem som var veldig pålitelig, og prisen var mye lavere enn vi trodde! Det kommer ann på flere faktorer, men prisen er rundt 30-40 000 NOK. Før det går ann å vurdere om det er realistisk å få til, må vi få gjort forundersøkelser for å se hvor stor sjansen er for å finne vann her, osv, og det koster rundt 5000 NOK. Vi vet ikke enda om vi får til å gjøre dette enda, det kommer ann på om grunneieren gir tillatelse.

Vi er ganske spente på dette, fordi vi har ikke akkurat penger til overs… Men vi føler Gud har sagt at vi skal gjøre dette som en tjeneste for lokalsamfunnet, og derfor tar vi et steg i tro på dette.

Kjærlighet har et uttrykk, og når du ikke har vann, ser kjærlighet ut som en brønn.

Dersom du har lyst til å hjelpe oss med å iverksette denne drømmen og enda flere, så blir vi veldig glad for din støtte. Det er dere der hjemme som gjør det mulig for oss å hjelpe de lokale her nede, og vi håper enda flere vil stå sammen med oss, så vi kan hjelpe enda flere. Det er så mange behov, og vi har så mange ideer og planer! Du kan føre over til konto; 4266 16 29619. Eller vippse til tlfnr 92253433.

Om du, som oss, syns dette er et godt formål, så gjerne del innlegget på Facebook og spre ordet til flest mulig! Vi har så veldig, veldig lyst til å velsigne nabolaget vårt med dette, og håper så inderlig at vi får det til!

This post is also available in English