Dagene går så utrolig fort! Det føles ut som at før jeg rekker å sette meg ned er dagen over. Helgene er like travle, og spesielt søndagene. Igår dro vi på gudstjeneste kl syv om morgenen. Ungene har begynt å våkne rundt seks, så det var heldigvis ikke uvanlig tidlig for oss, men likevel uvant å skynde seg ut av døra så tidlig. Jeg var på søndagsskolen med ungene, og det var veldig koselig. De lærte seg historien om den blinde tiggeren Bartolomeus, og de var imponerende flinke til å sitte i ro, lytte og delta. Det ble fort ganske varmt, og da vi dro hjem var vi svette og klare for å slappe av litt.
Etter få minutter kom det fire jenter på døra som spurte om vi ville være med i kirka deres, som vi har sagt for et par uker siden at vi skulle prøve å få til, men det har ikke klaffa enda. Så Stig hev seg rundt og ble med de, mens jeg tenkte at jeg skulle spare ungene for enda en gudstjeneste nå når dagen var blitt på sitt varmeste. Så jeg overkom frykten min og kjørte bilen vår for første gang, og dro til bassenget. Esther har blitt veldig ivrig på å prøve å svømme, og svømmer rundt i bassenget med baderingen sin. Det er 60 cm dypt i enden på bassenget hvor de er på bildet, så de er ikke på dypet alene altså;-)
Etter at vi kom hjem, kom en av bibelgruppelederne i menigheten, Sammy, på besøk sammen med datteren sin Tunu på 6 år. Jentene ble umiddelbart gode venner, og det var veldig gøy å høre Esther skravle i vei på engelsk igjen. Hun er også blitt ivrig på å lære seg swahili, og spør ofte hva ordene hun hører betyr. Forrige uke kjøpte jeg «Simplified Swahili», en bok som visstnok skal være veldig god for å lære seg swahili, og håper jeg får tid til å sette meg ned å se på den snart. Da kan jeg og Esther øve oss sammen med de lokale vennene våre.
Igår fikk vi høre om en søppelfylling ikke langt fra oss hvor naboen vår sa at barn går gjennom søpla vår og spiser matrestene våre. Dette gjorde inntrykk på Esther, og hennes første respons var «kan ikke vi dele maten vår med de da?» Da hun skulle legge seg ville hun at vi skulle be om at Gud skulle passe på de som sov ute, ikke har mamma og pappa, og som ikke har mat. Og at Han skulle vise oss noen Han ville vi skulle hjelpe idag.
Idag gikk vi en tur, og gikk innom der. Stig møtte en ung mann som het Daniel som bodde på søppeldynga. Han var foreldreløs, og bodde der fordi han ikke fikk seg jobb, og ikke hadde noe annet sted å bo. Han sov ute på en matte på bakken, og hadde sine få eiendeler i et bildekk. Han lette gjennom søpla for å finne mat og skrap som han går gatelangs og prøver å tjene noen få kroner på. Ved siden av han bor en mann som har satt opp en slags presenning av søppelposer, som han sover under. Stig Ove brukte en god stund på å sitte og prate med Daniel, og han virket som en veldig fin og god fyr. Vi tok med oss ungene og dro på markedet og butikken og handla grønnsaker, ris og maismel som vi dro tilbake til Daniel og naboen hans med. Han ble så overvelda og takknemlig. Jeg fortalte ham at Esther hadde bedt til Jesus i går kveld om at Han skulle vise oss noen som vi kunne få velsigne idag, og at Gud leda oss til han, og at Han elsket ham. Daniel ble på gråten, og var så glad at han danset opp og ned da vi kjørte derifra. Da vi spiste middag ikveld la jeg og Esther matrestene våre i en tom isboks, og ble enige om å dra og gi det til Daniel imorgen.Det var utrolig fint å se at Esther som vanligvis er så sjenert, løp rett bort til noen jenter på søppelfyllinga, og begynte å snakke med de. De gjorde veldig inntrykk på henne, og hun spurte meg ikveld om vi kunne dra tilbake imorgen og spørre dem hvor de bor, og at vi kan hjelpe de også. Det er fint å se hvor ivrig hun er på å hjelpe og dele med de som ikke har så mye som oss. Det var akkurat denne medfølelsen det startet med hos meg da jeg var fem år, og som var grunnlaget for at vi nå er her vi er idag. Jeg er takknemlig for at Esther og Leo får være med å leve i dette allerede i så ung alder!
This post is also available in English
