Tusen takk for alle kommentarer og støtte på innlegget jeg la ut igår! Det betyr mye å høre hvor mange som støtter oss og mener vi gjør ting rett.
En annen prioritering vi har gjort fra å med idag, er å ansette hushjelp. Husarbeid er utrolig mye mer tungvint og hardt arbeid her enn hjemme i Norge, og alle som er i arbeid har hushjelp her. Det er veldig billig, og nesten for billig syns jeg, da normen er å jobbe 11 timer om dagen, seks dager i uken… Hos oss får de ihvertfall kortere dager og kun fem dager. Det er en fulltidsjobb å være hjemme med barna og ta seg av huset, og det har vært veldig slitsomt for meg de siste ukene å sjonglere det med tjeneste. Jeg har vært usunt sliten og stressa den siste uka, og jeg har vært frustrert over å føle meg så låst til huset at jeg ikke har frihet til å gå ut og jobbe med misjonsarbeid på samme måte som Stig. Og når jeg drar ut, har jeg alltid mye å ta igjen når jeg kommer hjem, eller husarbeidet blir forsømt og det blir utrivelig hjemme.
Derfor har vi idag hatt ei hushjelp på prøve hjemme hos oss. Kjære tid, for en forskjell det gjorde på dagen min! Istedet for å vaske opp, vaske klær og rydde før vi drar på søppelplassen om morgenen, kunne jeg ta en kopp kaffe, lese Bibelen og slappe av litt sammen med ungene. Jeg hadde til og med tid å Facetime familien hjemme litt:) Senere på dagen kunne vi gå langs gatene i landsbyen, stoppe og prate med folk, og bruke den tiden vi trengte, uten å føle at jeg måtte stresse hjem til husarbeidet. Det er godt å føle at vi har mer overskudd, fred og glede i huset når kvelden kommer. Så dagen idag har blitt brukt til å være med de lokale, øve på swahili med de, og demonstrere Jesu kjærlighet.
Jeg liker så utrolig godt møtene vi har startet med hos vennen vår Daniel som bor under et tre ved siden av søppelplassen. Vi er der hver ukedag. Flere folk kommer for hver dag, i tillegg til de som har blitt en fast gjeng. De prioriterer det høyt, og sier de har blitt så forandret bare på denne siste uken. De har lært så mye nytt, fått et nytt syn på Jesus, og sett både seg selv og vennene blitt helbredet. De føler seg elsket, oppmuntret, og de tør å drømme om et bedre liv. Det er så fantastisk å se de brede smilene deres, og høre dem si at de vil ikke gå hjem, for de føler at dette er som en menighet, og de vil at møtene skal vare hele dagen og de vil høre mer. Vennene sier at Daniel er blitt et nytt menneske, han bruker tre timer i bønn bare på å takke og prise Jesus, og han bobler av glede. Kraften i kjærlighet er sterk!
Vi har også besøkt vår gamle venn Charo daglig. Du kan lese mer om han i innlegget mitt fra fredag her. Forandringene til nå er store! Igår da vi kom, satt han oppreist på sengekanten. For første gang på fire måneder!! Smilet til kona kunne ikke vært bredere. Føttene som dagen før hadde vært låst i fosterstilling, hadde nå kun en liten bøy i seg der han satt. Alle smertene i magen og urinrøret hadde vært borte siden vi hadde bedt, og det samme med smertene i føttene, bortsett fra litt i den ene foten. De gikk vekk da vi bad igår, og var helt borte idag. Kona sa at det var første gangen hun kunne hjelpe han med å skifte stilling i senga uten at han hylte av smerter, for nå var han smertefri. Vi hadde kjøpt en pute til ham for å avlaste trykksårene, og da vi kom idag lå han dandert med en pute mellom knærne og en bak ryggen, og han lå så komfortabelt at han ville bare bli liggende da vi kom, for han var så fornøyd. Han var så glad for å være smertefri, og hadde sovet og spist perfekt de tre siste dagene, sa de. Vi oppfordret de til å prøve å kjøpe eller låne en rullestol så han komme seg litt utendørs. Det er deprimerende å ligge i en mørk jordhytte i fire måneder uten å se dagslys. Men han har hatt framskritt for hver dag, og vi ber om at han snart skal være oppe å gå igjen!
På grunn av helbredelsen denne mannen har opplevd, har også flere naboer kommet og spurt om hjelp. På bildet over hjelper ungene Stig med å be for ei eldre dame som hadde mistet det ene øyet. Hun sa at det hadde poppet ut på grunn av høyt blodtrykk?? Hun hadde også voldsomme smerter og press bak det andre øyet, og infeksjon og puss som rant ned kontinuerlig. Hun ble helbredet for alle smerter og puss, og kom og hilste på oss idag og sa hun ikke hatt noen smerter siden igår, og at hun var så lykkelig! Du kan lese flere vitnesbyrd på facebooksiden vår:) Vi har også fått mange invitasjoner til å komme på husbesøk, tale i en kirke og for en videregående skole denne uken. I tillegg til at vi har mange flere ting som må gjøres. Så dagene er fulle! Det er nesten så vi må begynne å si nei til ting snart, og det liker jeg ikke. Men det er veldig gøy å føle at ting vokser og skjer fort.
Ungene har fått seg et par gode venner som bor bare 5 min gange fra oss. Vi går i samme menighet, og de har besøkt oss et par ganger den siste uken. Igår besøkte vi de etter kirka, og de fulgte oss hjem igjen. Ungene hadde det veldig gøy der de løp hånd i hånd!
This post is also available in English
