Igår på 13.desember hadde jeg tenkt at jeg og Esther skulle bake lussekatter. Safran fikk jeg ikke tak i, så jeg jukset med gurkemeie og kardemomme. Smaken ble selvsagt ikke den samme, men det ble ihvertfall gul farge! Bakingen måtte times ganske nøye da vi hadde flere møter igår, og heving måtte planlegges til når vi var ute. Men så forsvant strømmen rett etter at vi sto opp… Jeg satte likevel deigen og håpet på at strømmen skulle komme tilbake snart.
Så rett før vi skulle dra på det første møtet kommer Esther løpende i full fart fra naboen (som hun hadde herjet med hele morgenen), og sklir på betongen og slår hodet hardt i hjørnet på en stolpe. Blodet fosser fra panna, og hun fikk et ganske dypt kutt. Jeg skjønner fort at dette må syes, og vurderer litt om jeg skal kjøre helt inn til Mombasa hvor jeg vet de har gode leger. Men hushjelpen vår sier de har et bra privatsykehus her i Kilifi, så jeg velger å prøve det. Jeg tenker; hvor dårlige kan de være på å sy….?
Det viser seg at de får en grei ståkarakter, men dersom det er et større sår neste gang, velger jeg nok å dra til Mombasa. Denne gangen trengte Esther kun ett sting, så det gikk greit, men han som sydde knotet veldig og nålen hans lignet på en skjemt fiskekrok som han måtte bruke mye makt for å få gjennom huden. Og han greide å rive ut stinget da han skulle bryte av tråden! På neste forsøk igjen strammet han knuten for hardt så det snurpet seg litt. Heldigvis kjente Esther ingenting på grunn av bedøvelsen. Nå får vi bare be om at det gror fort og at det ikke blir et stygt arr…
Klokken seks om kvelden kom strømmen endelig tilbake, og vi fikk bakt lussekatter. Esther syntes det var så gøy, og sa hun syntes baking var det artigste hun visste!:) Det blir forhåpentligvis mer av det de neste dagene. Idag har jeg planer om å lage kolakaker, og imorgen pepperkaker. Det gleder ungene seg veldig til!
Vi laget altfor mye lussekatter, så etter å ha spist selv, dro vi på besøk til de lokale vennene våre idag og delte ut en svær bærepose. Esther sa vi hadde nok mat, så hun ville dele med vennene våre som ikke har så mye. Det ble veldig godt mottatt, og alle syntes de var kjempegode:)
This post is also available in English
