Den siste uka har vi hatt besøk av mine foreldre og besteforeldre. Dette var mamma og pappas tredje besøk i løpet de elleve månedene vi har bodd her(!!), mens mormor og morfar besøkte oss for første gang. De har begge vært i Kenya flere ganger før, og har også besøkt oss i Mosambik, men det var deres første besøk til Kilifi. Siden de kom to dager etter fødselen, har ikke jeg vært like tilstede som jeg skulle ønske bestandig, men mamma og pappa er heldigvis såpass selvstendige og kjent her, så de har tatt de med både rundt i landsbyen, på markedet og til vennene våre. Det er helt utrolig at de har kommet på besøk så mange ganger, og de har allerede ny tur planlagt i november og februar! Vi er så utrolig takknemlige. Tenk å bo så langt unna og få så hyppig besøk. Det betyr utrolig mye for oss alle, og spesielt for ungene.

Det var stor stas å ha besøk denne uka! Å få hjelp og barnepass av flittige besteforeldre, og å vise mormor og morfaren min hvor vi bor. De sa de ble ganske satt ut da de kjørte hjem til huset vårt for første gang, for selv om vi har fortalt at vi bor i landsbyen blant de lokale, hadde de ikke sett for seg hvor primitivt og midt i gryta vi bodde. "Dere bor jo midt i slummen!" utbrøt de. Hehe, vi føler ikke selv det er direkte en slum, men et primitivt nabolag, det er det. Men det er noe av det jeg elsker med livet vi lever her; at vi er så tilstede og lever så nært de lokale, og ikke gjemmer oss vekk i de flottere områdene, men bor der de bor, og er en del av dagliglivet deres. De ser oss hver dag, og er involvert i hva vi holder på med.

Esther og Leo har dessverre vært syke med feber og hoste siden den dagen de kom, men de har hatt noen gode dager hvor de har fått kost seg på hotellet og i bassenget med både besteforeldre og oldeforeldre:)

For en velsignelse og en glede å få samlet fire generasjoner her nede i Kilifi. Vi har satt så stor pris på at de tok turen, og at vi fikk vist hjemstedet vårt, og stedet hvor vi skal plante vår fremtidige misjonsbase til mormor og morfar for første gang. Sammen med mamma og pappa har de vært av de få som fra jeg var liten jente har hatt tro på meg, og oppmuntret meg til å følge drømmene mine. Uten deres oppmuntring, veiledning og bønner hadde jeg ikke vært der jeg er idag. Jeg er så takknemlig for familien min som har hjulpet meg å kommet hit jeg er idag.

Igår sa vi hadet til besøket vårt som reiste til Nairobi for helga, hvor de er involvert i flere prosjekter som de skulle besøke. Heldigvis kunne vi si "ses snart", til mamma og pappa, for på mandag kommer de tilbake med lillebroren min, og min yngste søster og mannen hennes. De skal være her i ti dager, og det er også deres første besøk hit. HURRA for mer besøk, og HURRA for den reiseglade familien min!

This post is also available in English